Folk til folk

Lovsanger på strak impro-arm.

Abdullah Ibrahim Solopianistisk tilbakeblikk.

Dag Arnesen Konseptsuksess, runde to.

Gunnar Andreas Berg Terning5 «Music read in teeth and claws» (Bergland/Musikkoperatørene) Kubansk-trøndersk heksebrygg.

CD: Inderlige folketonesalmer fra haugianerbevegelsens tid er en del av bassist Ingebrigt Håker Flatens musikalske bestemorsarv. Sammen med saksofonist Håkon Kornstad tar han tak i fem av dem på «Elise» – navngitt etter bestemor Elise Flaten – og «dikter» videre på temaene i sitt eget moderne og impro-nære jazzspråk. Kornstad (tenor, flutonette) anvender sitt arsenal av leppelyder og overblåsninger med stor nennsomhet og spiller streit med mektig, upolert tone, mens Håker Flaten (kontrabass) veksler mellom melodiføring og oppfinnsomt «komp» – det handler mer om et mikrokosmos av basstoner med og uten bruk av bue – med sedvanlig glød og intensitet. En vakker, rett-til-kjernen-versjon av Keith Jarretts «Death And The Flower» har også fått plass, og skjemmer på ingen måte helhetsinntrykket.

I SITT 75. år er sørafrikanske Abdullah Ibrahim – en gang kjent som Dollar Brand – en av jazzpianoets «eldre statsmenn». Virtuos verdighet og mildt distansert foredrag er i dag klarere trekk enn dristighet og intensitet i spillet hans, men på soloalbumet «Senzo» trer han tidvis ut av oppvisningsstilen og hengir seg til pianoet med en søkende improvisasjonsglød som gir resultater.

Studioinnspilt i Tyskland er «Senzo» et uavbrutt, tonetett potpurri av et tjuetall Ibrahim-låter samt Ellingtons «In A Sentimental Mood». Noen av dem antydes bare, andre får grundigere behandling i denne tilbakeskuende pianotimen. Blues og sørafrikansk folkemusikk er som vanlig rikelig til stede, noen ganger utilslørt, andre ganger mest som grunnlag for sofistikert improvisasjon og harmonisering fra en stor tangentforteller som etter et halvt århundre fortsatt har sine øyeblikk.

ETTER suksessen med fjorårets «Norwegian Song», har pianist Dag Arnesen logisk nok arrangert et nytt sett folketoner, Grieg-sanger og tilliggende herligheter for seg selv, bassist Terje Gewelt og trommeslager Pål Thowsen«Norwegian Song 2». Trioen ror seg innledningsvis ut på seiegrunnen i duvende latintakt, jazzvalser seg gjennom «Morgenstemning» og leverer sikre jazzadapsjoner av eksempelvis «Blåmann, Blåmann», «Kjerringa med staven» og «Eg gjette tulla» før den avrunder mellom bakkar og berg. Alt det pene som ble sagt om «Norwegian Song» kan trygt gjentas, og mens det er et spørsmål om hvorvidt konseptet tåler en tredjerunde uten å stivne, er det foreløpig ingen tretthetstegn å spore i denne stadig elegant reharmoniserte og rytmejusterte forvaltningen av arven.

DYP fascinasjon for kubansk rumba og opptak fra en én-dags jamsession i Havana med bandet Yoruba Andabo ligger i bunnen av Gunnar Andreas Bergs «Music read in teeth and claws». Den profilerte el-gitaristen (og her el-bassisten) bearbeidet materialet videre med bl a Ståle Storløkken, Trond Kopperud, Ann Helen Stamnsve og Haddy N’jie som medspillere, og ut av bestrebelsene stiger et (gitar) album som slår gnister i alle funky farger og temperaturer. Et av årets mest gledelige og overrumplende angrep fra den skarpe gitarkloa i Trondheim.