Folk vil ha følelser

Det er ikke lenger morsomt å le av alt. De urbane ironikerne overdøves av mannssang fra Berlevåg. Det ekte er på moten.

Avviser ironi-kritikken

Men ironien er ikke død. Den er bare i ferd med å bli en form for humor igjen. Og ikke en livsholdning.

Det er ikke lenger slik at alle hendelser, tragiske også, er stoff for standupkomikere. Nå går de heller i fakkeltog, for å vise at de også kan gi uttrykk for meninger og følelser - ikke bare kyniske morsomheter.

- Det har helt klart vært en utvikling mot det varme og mer menneskelige innen humorfaget. Det skyldes blant annet at publikum stiller krav til humoren, hva de skal le av, hvilke utfordringer de skal føle seg truffet av, sier skribenten og standupkomikeren Shabana Rehman.

Blir gjennomskuet

Rehman har markert seg sterkt med politiske og samfunnsaktuelle tekster, i motsetning til for eksempel Thomas Giertsen - som fortsatt insisterer på ikke å mene noe særlig.

- Vi er fortsatt i en prosess der humoren holder på å spre seg ut i flere former. Der det også er plass til den kyniske humoren. For absurd komikk om ingenting har også sine grensesprengende funksjoner. Den utfordrer våre holdninger, og får oss til å tenke. Ikke minst på hva det er vi egentlig ler av. Men publikum vil nok gjennomskue det hvis det bare blir den type humor, sier Rehman.

Ironisk tapsprosjekt

Og kroneksemplet på hva publikum nå vil ha, finnes i filmens verden:

I fjor høst kom superironikeren Espen Eckbo med filmen «Get Ready to be Boyzvoiced». En liksomdokumentar om liksombandet Boyzvoice, der Eckbo liksom er stjernen M'Pete. Ingenting er ekte, verken bandet eller stjernen eller hendelsene som filmen handler om. Alt er ironi - det samme gjelder CD-en som ble sluppet samtidig.

Eckbo og produsent Stein Roger Bull var sikre på at dette ville slå an. De fikk private investorer til å satse så raust med egne midler i filmen at den måtte selge mer enn 100000 billetter for ikke å bli et tapsprosjekt. Billettsalget har nå stoppet på 57722.

Ironi er desillusjon

Motsatsen er «Heftig og begeistret». Det finnes vel ikke noe mindre urbanhipt enn et mannskor fra Berlevåg. Men det er de som slår an i dag, flerfoldige ganger mer enn Boyzvoice.

- Gutta i Berlevåg snakker rett fra levra og er ikke redde for å vise følelser. Det er dette man har latterliggjort som «harry» i urbane strøk, sier regissør Knut Erik Jensen.

- Men nå er det du som ler?

- Jeg synes synd på ironikerne. De er innerst inne desillusjonerte. De vet ikke hva de skal stå for og skjuler seg bak ironien. De må ta seg sammen, få det mer gøy med seg selv, ikke bare på andres bekostning.

Ekte virkelighet

Kanskje er det også et tegn i tida at den uka «Åpen Post» tas av skjermen på NRK, starter den naturromantiske serien «Vi på Langedrag». Harald Eia og Bård Tufte Johansen hadde 587000 seere i gjennomsnitt, mens de to første episodene fra gårdslivet i Buskerud er sett av henholdsvis 671000 og 690000 nordmenn.

- De tilbakemeldingene jeg har fått, gjør at jeg tror vår serie kommer akkurat i rett tid, sier Arne Nævra - mannen bak «Vi på Langedrag».

- Hvordan tolker du dette?

- Folk er lei av rølpe-TV. De ønsker opplevelser som treffer dem i hjertet. Når de ser en tåre i vår serie, så vet de at den er ekte. Det er dette som er virkelighetsfjernsyn.

Herborg vs. Barbie

Herborg Kråkevik er huldra fra Vestlandet som bergtar nasjonen med cd-en «Kråkeviks songbok». Her tolker hun den norske sangarven med et rotekte uttrykk.

På den andre siden står Aqua-Lene og strutter med silikonpuppene sine. Hun både synger om Barbie - og er Barbie - samtidig som hun ironiserer rundt de sukkersøte temaene. Men når hun kjøper seg nye pupper og sier det er en privatsak, blir ironien til holdningsløshet: Alt er greit, ingenting betyr noe.

Salgstallet for Aqua er sterkt synkende: Cd nummer to, «Aquarius» har gått i 105000 eksemplarer. Herborg Kråkevik har foreløpig solgt 200000 plater, og forrige helg mottok hun prisen Årets Spellemann.

Form uten innhold

På festen etter Spellemannprisutdelingen ble veteranen Bjørn Eidsvåg oppsøkt av unge, hippe artister som ville snakke.

- Jeg trodde de bare skulle ha autografer til mora si, men de fortalte meg at de hører på min musikk og føler en trygghet i den. Det kunne aldri skjedd for to år siden. Vi er lei av å være utrygge på meldinger vi mottar. Svakheten med dagens ironi er at den er ironisk for sin egen skyld - en form uten innhold. Ironien har alltid vært der, se på Odd Børretzen og Alf Prøysen. Men de har alltid et klart budskap under, sier Eidsvåg.

Lys og varme

Ja, kanskje er det tid for ekte følelser. Det tror i alle fall Åge Aleksandersen - som er på soloturné, helt alene med kassegitaren. Aldri i sin over 30 år lange karriere har han opplevd en så intens og ekte kontakt med publikum.

- Jeg møter publikum etter hver konsert. Noen gråter og andre ler. Jeg har aldri noensinne vært så nær mitt publikum. Når jeg synger «Lys og varme», ljomer det i salen. Jeg spiller på oppfordring, og får alltid ønsker om solidaritetsvisene mine, de om Sør-Amerika og mannfolk som føler seg utilstrekkelige, sier han.

- Vi lever i en stadig mer kaotisk verden. Derfor søker folk til hverandre. Da et barn ble drept på Holmlia, gikk plutselig en hel nasjon i fakkeltog. Det var en vekker. Den virkelige verden kom hardt og brutalt på besøk.

OVERSKYGGER IRONIEN: Berlevåg mannskor gjør suksess med filmen «Heftig og begeistret», og overskygger filmen «Get ready to be Boyzvoiced».Foto: MONA BERG