Folke- vandringens tid

På globaliseringens første trinn, da varehandel og kapitalbevegelser ble liberalisert, var det hovedsakelig industrilandene og de viktigste handelspartnerne deres, deriblant Brasil, Kina og India, som fikk fordelene ved globaliseringen. Nå som vi går inn i den nye mobilitetens tidsalder, vil stadig flere mennesker krysse grenser. I jakten på muligheter og et bedre liv, kan de redusere de store ulikhetene som er så karakteristisk for vår tid, og sette fart på utviklingen i u-landene.

Bare for å ta ett eksempel: Innvandrere sendte hjem 264 milliarder dollar i 2006. Det er tre ganger så mye som all internasjonal u-hjelp til sammen. I noen land er en tredjedel av familiene avhengig av disse bidragene for å slippe å leve i fattigdom. I utviklingslandene finansierer hjemsendte penger helsetjenester, utdanning og gründervirksomhet på grasrota.

Den friere bevegelsen av mennesker er som olje som smører den globale økonomien. Når et sykehus i London trenger sykepleiere, rekrutteres de fra Ghana eller Sierra Leone. Når Google søker etter programmerere, er ofte utviklingsland kilden. Fram til nå har denne mobiliteten av mennesker vært til fordel for rikere land og skapt bekymringer om hjerneflukt i fattigere land. Vi får imidlertid stadig større kunnskap om hvordan vi skal få migrasjonen til å fungere til beste for alle.

Likevel, i stedet for å se de potensielle utviklingsmessige fordelene migrasjonen kan ha, har myndigheter vært trege med å tilpasse seg situasjonen. Resultatet er stadig større ulovlig innvandring, sosiale spenninger, diskriminering, mistro til regjeringer og styrking av kriminelle nettverk.

Det har skjedd folkevandringer i liknende skala tidligere. Ved overgangen til 1900-tallet var omtrent tre prosent av verdens befolkning på vandring. Hundre år senere antar FN at det er 191 millioner mennesker som emigrerer i verden i dag – det er en omtrent like stor andel av verdens befolkning som den gang. Og tallet stiger. Ifølge en ny OECD-rapport steg den permanente innvandringen i industriland med ti prosent i løpet av 2005.

I dag beveger emigrantene seg raskt og enkelt takket være lavkostnadstransport. Internett, billige telefontjenester og satellittfjernsyn holder dem hele tida i kontakt med hjemlandet. Banker overfører på et øyeblikk hardt opptjente penger elektronisk til familiene i hjemlandet. Globaliseringen har samtidig endret arbeidsmarkedene våre radikalt, mens den stadig større økonomiske ulikheten (i tillegg til naturlige og menneskeskapte katastrofer og kriser) fører til mer emigrasjon. Det er dette flytende tablået som gjør vår tid til en mobilitetens tidsalder.

Nesten alle disse endringene kan utnyttes til å redusere fattigdom og ulikhet. Pengeoverføringene er et eksempel på dette. Bare for noen få år siden måtte innvandrere betale ublu gebyrer for å sende penger hjem – opptil 20 prosent av pengene gikk til transaksjonskostnader. Så mobiliserte myndigheter, privat sektor og samfunnet for øvrig for å senke disse kostnadene. For eksempel satte den britiske regjeringen inn et konkurransefremmende tiltak ved å opprette en nettside ( www.sendmoneyhome.org) som gjorde det mulig for brukerne å sammenlikne transaksjonskostnader. Bankene utviklet såkalte «prepaid cards» og minibankkort spesielt for innvandrere og familiene deres, og mobiltelefonselskaper tar i bruk teknologi som gjør det mulig å overføre penger per telefon.

Disse nyvinningene styrker det potensialet migrasjonen har til å bidra til utvikling. I september 2006 holdt FN, for første gang i historien, en migrasjonskonferanse. Mange spådde at industrilandene og utviklingslandene ville komme i konflikt, sistnevnte ville rase over hjerneflukt og brudd på innvandrerrettigheter, og førstnevnte ville simpelthen trampe ut av rommet. I stedet deltok over hundre land i en konstruktiv debatt. Erfaringen var så positiv at landene sluttet seg til et forslag som ble fremmet av min forgjenger, om å opprette et globalt forum for migrasjon og utvikling. Forumet ble åpnet i Brussel mandag denne uka (9. juli) med omtrent 800 delegater fra mer enn 140 land.

Det globale forumet representerer et viktig første steg i forsøket vårt på å bruke den kraften migrasjon er, til å fremme utvikling. Vi vil lære av tiltak som IntEnt i Nederland, som har hjulpet innvandrere å etablere omtrent 200 foretak i sine fødeland, av mikrobanker i Mexico som gjør det mulig for lokale samfunn å bruke de hjemsendte pengene til investeringer i utdanning, helsetjenester og forretningsforetak, av Storbritannias/Sør-Afrikas internasjonale kodeks for etisk rekruttering av helsepersonell og av hvordan dobbelt statsborgerskap gjør det enklere for innvandrere å spille en større rolle i utviklingen, ved at de da kan ta med seg kapitalen, kunnskapen og nettverket sitt hjem igjen.

Vi kan ikke nekte for at innvandring også kan ha negative følger. Det globale migrasjonsforumet gjør det mulig til å ta opp disse problemene på en omfattende og forebyggende måte slik at fordelene ved innvandring forstås fullt ut både i i-land og i u-land. For å få dette til å skje, trenger vi det som er grunnleggende for vår felles globale menneskelighet: toleranse, sosial aksept, kunnskap og en gjensidig åpen holdning til kulturelle forskjeller.

Migrasjon kan være en enorm positivt virkende kraft. Hvis vi tar hensyn til dette og starter en fornuftig, framsynt samtale om hvordan vi bedre skal fremme våre felles interesser, kan vi sammen bane vei for globaliseringens tredje trinn – en etterlengtet tidsalder der flere mennesker enn noensinne får ta del i velstanden i verden.

Oversatt av Lene K. Hoff

«Den friere bevegelsen av mennesker er som

olje som smører den globale økonomien.»