Folkeavstemning i ett sett

Bør folkestyret fornyes med flere folkeavstemninger og mindre makt til dagens folkevalgte?

DRAMMENSVEIEN 78 (Dagbladet): Rammet inn av Videnskaps-Akademiets klassiske arkitektur opplyst av tunge krystallysekroner med Fridtjof Nansen i legemsstørrelse overvåkende diskursen fra sin plass på veggen, sto intet mindre enn demokratiet i framtida på dagsordenen i en ærverdig forsamling med høy professorfaktor. Samlingen var et borgerinitiativ utløst av et ytterst pessimistisk perspektiv på vårt demokratis framtid. Professor Henry Valen forsvarte det bestående og bestred de unge pessimistenes tallgrunnlag. Odd Einar Dørum forsvarte fresende folket også i lys av dagens meningsmålinger, og ville pusse sosialantropologer på økonomene. Men mer om det etter hvert. Hvor ille står det egentlig til med arven fra Eidsvolls-mennene?

Tom Nørbech fra medarrangøren Mer demokrati brukte nok en gang den høye deltakelsen ved folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU i 1994 som bevis på at den politiske interessen finnes i folket. Det er ikke politikken, men partier og institusjoner folket vender ryggen blant annet ved å utebli fra kommunevalgene. En fornyelse av folkestyret med et mer direkte demokrati i form av folkeavstemninger om gasskraft og EU-direktiver som kan utløses ved at det samles inn et tilstrekkelig antall underskrifter, er hovedideen bak denne systemkritikken. Professor Valen ga korreks til pessimistene ved å vise til at deltakelsen ved stortingsvalg fortsatt er høy i kongeriket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SEMINARETS ene hovedtaler, den britiske professoren Ian Budge, la så å si fram beviset på at det direkte demokratiet både er mer demokratisk, effektivt og dessuten praktisk gjennomførlig særlig i informasjonssamfunnet. I en utdelt, håndskrevet figur beskrev han dagens representative demokrati med partier og programmer som den halve distansen fra det klassiske representative demokratiet med personvalg, og til det direkte demokratiet der folket velger uten mellomledd i de store og viktige politiske spørsmål. «Hvorfor ikke gå hele veien?» spurte Budge etter å ha forsikret forsamlingen om at de klassiske innvendinger om ekstremistiske utslag i et slikt system ville holdes i sjakk med institusjoner, regelverk og ordninger av samme type som regulerer dagens demokrati.

Partisystemet og parlamentarismen slik den nå praktiseres hadde sine forsvarere i Valen, Dørum og Thomas Chr. Wyller, mens de oppsatte opponentene fra akademia, professor Øyvind Østerud fra Maktutredningen og valgforsker Bernt Aardal, i kor erklærte at de ikke næret sterke følelser for eller imot verken det ene eller det andre. De kunne godt tenke seg utvidet adgang til folkeavstemninger.

DET VAR AKTIVISTEN og skuespilleren Even Lynne med sin erfaring fra underskriftskampanjen for bevaring av Svartlamon i Trondheim, som gikk løs på demokratiet med en lidenskap i klasse med den som visstnok preget det ærverdige hus på Drammensveien 78 den gang da Sigurd Hoel var sekretær for Videnskaps-Akademiet og bodde i en leilighet der. I munnen til vittige hunder fra den gang ble huset omdøpt til «Lidenskapsakademiet». Ifølge ordstyrer Peter Normann Waage var det her Hoel skrev «Syndere i sommersol». Mer relevant for gårsdagens tema var det at ifølge boka til Trygve Bull var det under dette vakkert dekorerte taket, opprinnelig oppført av grosserer Hans Astrup, at den høyst udemokratiske bevegelsen Mot Dag ble stiftet og satt under karismatisk-diktatorisk ledelse etter leninistiske prinsipper praktisert av førerskikkelsen Erling Falk.

Den unge Even Lynne sammenliknet motstanden mot direkte demokrati med å nekte kvinner og arbeidere stemmerett. Han satte fram sin kritikk i tre teser som samlet levnet dagens system liten ære. Konkret slo han fast at foran stortingsvalget til neste år er kandidatene utplukket av drøyt 900 personer i nominasjonskomiteene og plassert på listene av nominasjonsmøter med drøyt 2000 deltakere, slik at i alt bare 3000 personer har vært involvert i utvalgsprosessen som til slutt gir landet dets 165 representanter på Stortinget. Dette stilte han opp mot folkeavstemninger om konkrete politiske spørsmål med bred folkelig deltakelse og et helt annet glødende engasjement.

I LØPET AV SEMINARET fikk det sveitsiske gjøkurdemokratiet med sine 50 folkeavstemninger i året mye velvillig beskrivelse, mens de pengedrevne folkeavstemningene som finner sted i California sammen med president- og kongressvalg, ble omtalt noe mer skeptisk.

Men det som antakelig kan føre til praktiske resultater på kort sikt, er arbeidet i valgkommisjonen under ledelse av fylkesmann Sigbjørn Johnsen. Der sitter også Bernt Aardal, og han lekket at kommisjonen nok kommer til å foreslå mer direkte valg på personer enn tilfellet er i dag, altså en viss svekkelse av partienes kontroll over listene, men bare i lokale valg og langt fra noen bred åpning til hyppige folkeavstemninger.

Så da blir vel det meste fortsatt ved det gamle, slik arven fra Eidsvoll er blitt foredlet og forvaltet opp gjennom årene. De unge pessimistene fikk i hvert fall ikke med seg verken professorene eller politikeren i går.