Folkeavstemning om statskirken?

STATSKIRKEN: Nei, partisekretær Martin Kolberg (AP). Spørsmålet om stat/kirke og folkeavstemning er først og fremst et viktig spørsmål for oss som utgjør en femdel av befolkningen - nemlig vi som ikke er medlem av statens utvalgte trossamfunn! Mye tyder på at Kolberg mener stat/kirke-problematikken i første rekke gjelder medlemmene i Kirken. Dermed har han - trolig ufrivillig, pekt på kjernen i spørsmålet om statskirkens framtid og det problematiske rundt en folkeavstemning om forholdet stat/kirke, nemlig det motsatte: Det er vi - kristne eller ikke-kristne - som står utenfor det gode selskap, som har særlig interesse av at forholdet stat/kirke blir ordnet opp som den menneskerettslige og prinsipielle utfordringen det er.

FOR OSS SOM er utenfor den statskirkelige varmen er det viktig at spørsmålet får en behandling som er skånet for mer eller mindre tilfeldige strømninger i folket. I tillegg er det en illusjon å innbille folk at saken kan avgjøres gjennom folkeavstemning alene. Stortinget kommer nemlig uansett ikke utenom behandling i to etterfølgende Storting. Ved realitetsbehandling må forslaget ha 2/3 flertall for å forandre Grunnloven.Folkeavstemning høres både besnærende og demokratisk ut, det skal innrømmes. Derimot, hvis en problematiserer at en stat som er forpliktet til å behandle alle sine innbyggere likt, likevel har valgt seg et livssyn og et trossamfunn som sitt eget, skjønner man at slikt er for alvorlig til å gjøres avhengig av et «tilfeldig» utfall av en avstemning. Jo større flertall i en folkeavstemning for en fortsettelse av statskirkeordningen, desto verre, rent menneskerettslig, er det å fortsette med den, etter min mening. Det er rett og slett noen spørsmål som ikke bør være gjenstand for en kjøttvekt-vurdering.

I NOEN SAKER skal man sørge for beskyttelse av minoriteter. Ville det f. eks. vært fornuftig i sin tid om et (heterofilt) flertall gjennom folkeavstemning skulle ha avgjort hvorvidt homoseksualitet var kriminelt? Hva ville skjedd dersom en folkeavstemning skulle ha avgjort spørsmålet om kvinnelige prester (1961) og biskoper? Statens forhold til et utvalgt kirkesamfunn berører også spørsmålet om likestilling og likeverd.Med all respekt, Martin Kolberg: Jeg håper kirkeminister Giske lytter mer til menneskerettsmiljøet enn til deg i dette spørsmålet.