Folkedypets meninger

REAKSJONENE MOT

Romerikes Blad har vært sterke etter at Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) reagerte på at avisen i en spalte med sms-meldinger trykker noe som karakteriseres som ren hets mot homofile.

En av de mest reflekterte reaksjonene står Dagbladets Andreas Wiese for i sin mediekommentar 7.8.

Debattfora på nett har de fleste aviser, der innlegg publiseres anonymt uten redigering og forhåndsgodkjenning. Sms brukes nå også til å gi uttrykk for meninger som er ment for et større publikum via medier.

RB forsøker å knytte denne kommunikasjonsformen til den trykte avisutgaven og har etablert spalten «Klar melding». Her luftes det meste av hva folk, og spesielt ungdommer som hyppige sms-brukere, er opptatt av - også meninger som berørte kan oppleve som belastende. For å få en slik spalte til å fungere, praktiserer vi større takhøyde enn normalt, og vi aksepterer anonym underskrift.

Når klare meninger formidles, skjer det gjerne i en svært direkte form, preget av overdrivelser og ungdommelig sjargong. Innleggene bør leses med det for øyet. Jeg velger å tro at en oppfordring i ulvedebatten om å skyte bønder i stedet for ulver, ikke er ment bokstavelig.

Heller ikke når noen vil åpne for «fri jakt på redaktører på Romerike». Det er meningsutbrudd i overdrivelsens innpakning. På samme måte leser jeg også flere av innleggene om homofile og adopsjon.

Gjennom denne spalten får vi høre stemmer fra personer som normalt ikke ytrer seg i det offentlige rom - på godt og vondt. Noe av dette kan karakteriseres som «grums fra folkedypet», eller «meldinger fra mørket» som Wiese skriver.

Men er de så verdiløse i offentligheten som noen hevder? Noen politiske partier og enkeltpolitikere lever faktisk av folkedypets holdninger.

FÅR VI MENINGENE

ut i friluft, kan vi forholde oss til dem - og møte dem med motmeninger.

At det ikke er mulig å argumentere mot anonyme innlegg, slik flere hevder, har jeg vanskelig for å godta. Å la være å forholde seg til anonyme kan være et prinsipielt standpunkt å ha, men meningsinnholdet er det samme om avsender er kjent eller ikke.

Også i spalten «Klar melding» skal vi holde oss innenfor presseetikkens regler og norsk lovverk. Men vi tøyer bevisst grenser og kan da også tråkke litt feil underveis, noe vi gjerne tar diskusjoner på.

Vi lar imidlertid takhøyden i en ny ytringskanal være viktigere enn enkelte gruppers følelse av å bli hetset, det være seg bønder, homofile - eller redaktører som også her får sitt.

Og jeg får selvsagt personlig også leve med at jeg i dagens medievirkelighet i et anonymt innlegg på homonettstedet gaysir.no nærmest blir karakterisert som «en skap-nazist i demokratiske fåreklær».