KUNNE GÅTT MYE VERRE: Dersom Bent Høie og regjeringen hadde hørt bare på FHI og direktør Camilla Stoltenberg, 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet, skriver innsenderne. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
KUNNE GÅTT MYE VERRE: Dersom Bent Høie og regjeringen hadde hørt bare på FHI og direktør Camilla Stoltenberg, 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet, skriver innsenderne. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Reproduksjonstallet

Folkehelseinstituttet under lupen

Regjeringen valgte å slå ned viruset. Det var på tross av, og ikke på grunn av, FHIs anbefalinger.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Den 28. mai skrev vi en kronikk i Dagbladet der vi påstår at FHIs leder Camilla Stoltenberg presenterer misvisende beregninger av hva reproduksjonstallet (R) var rett før nedstengningen av Norge 12. mars.

I Dagbladet 5. juni kom Stoltenberg med et tilsvar der hun ikke imøtegår vår kritikk, men i stedet gjentar sin påstand om en R på 1,1 den 12. mars. Samtidig innrømmer hun vår antakelse om at tallet stammer fra en modell vi mener ikke kan brukes tidlig i epidemien.

Andre beregninger av R for denne perioden, bl.a. fra FHI, anslår R omkring 3. At Stoltenberg fortsatt hevder at R skal ha vært så lav 12. mars, mener vi bidrar til å befeste en feilaktig oppfatning om at nedstengningen kan ha vært unødvendig.

I vår kronikk skrev vi videre at FHI den 12. mars, til forskjell fra regjeringen, mente at en nedstengning ikke var nødvendig. I sitt tilsvar skriver Stoltenberg at vi tar feil. Dette begrunner hun med FHIs risikovurdering fra 12. mars. Det inviterer til å hente fram igjen denne rapporten og se hva FHI skrev om risiko og tiltak.

I risikovurderingen fra 12. mars anslår FHI at 2,2 millioner (42 prosent av befolkningen) vil bli smittet totalt. FHI foreslo smittebekjempende tiltak, men målet med tiltakene var ikke å slå ned epidemien, men å bremse den og hindre overbelastning av helsevesenet: «Når epidemien begynner, er målet å bremse spredningen slik at epidemikurven avflates» (side 5).

I tråd med målet om å bremse og en vente-og-se-holdning, beskrev FHI to planscenarioer, begge med en R på 1,3. R må som kjent under 1,0 for å slå ned en epidemi.

I sitt tilsvar til vår kronikk beskriver Stoltenberg FHIs anbefalinger 12. mars slik: «Vi pekte på skjerping av reiserådene, og vi drøftet hvilken rolle kontaktreduserende tiltak skulle få i den aktuelle og seinere faser av epidemien».

UROLIG: Helsebyråd Robert Steen er tydelig på at coronaviruset ikke tar sommerferie, og er urolig over store folkemengder. Reporter: Frode Andresen. Video: Embla Augusta Hjort-Larsen / Dagbladet TV Vis mer

Hun unnlater her å nevne hva som ligger i FHIs fasebegrep slik det brukes i risikovurderingen (side 10). FHI opererte med fem faser av covid-19-epidemien, basert på planene for influensa. Rapporten er tydelig på dette. Målet var ikke å bekjempe viruset, men å forberede helsevesenet for en uunngåelig epidemi.

FHIs faser var ikke faser i bekjempelsen av viruset («slå ned»), men faser i dens utbredelse i befolkningen inntil den ville stoppe av seg selv («bremse»). En epidemi stopper av seg selv når et stort antall personer har hatt smitte og er blitt immune, dersom man ikke har en effektiv vaksine, såkalt flokkimmunitet.

FHIs råd og situasjonsforståelse 12. mars var på linje med de svenske folkehelsemyndighetene. Sverige har til nå over 4800 døde og en epidemi som fremdeles ikke er brakt under kontroll.

Dersom regjeringen hadde hørt bare på FHI 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet. Med en dødelighet på 0,6 prosent, et tall som fortsatt er usikkert, gir det over 13.000 døde, dersom 2,2, millioner skulle bli smittet slik FHI estimerte.

FHIs prognoser fra 12. mars tilsa at vi nå i juni ville være i fase 4, med til enhver tid 1700 innlagt på sykehus, hvorav 600 på intensivavdeling. I stedet har vi 239 døde og 16 innlagte – hvorav 2 på intensiv.

Vi reagerer på at FHIs direktør bruker tall fra beregninger som ikke kan brukes til det formålet for å så tvil om betydningen av regjeringens «slå-ned»-strategi, samtidig som hun nå prøver å skape inntrykk av at FHI hele tiden har stått bak denne strategien.

For å kunne styre best mulig videre, og trekke lærdommer som gjør Norge bedre rustet til neste store krise, er det viktig å ha en så korrekt framstilling av det faktiske hendelsesforløpet som mulig.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer