FANT SIN EGEN VEI: - I en fortapt hverdag i Bergen, hvor jeg søkte meg mer og mer til et liv der jeg drev gatelangs, uten mål og mening, tok min mor saken i egne hender. Bak min rygg søkte hun meg inn på en folkehøgskole, skriver Massie. Han fant retningen videre der. og den gikk blant annet til Chile, med Jarle Andhøy og resten av mannskapet på Berserk. Foto: Torbjørn Grønning
FANT SIN EGEN VEI: - I en fortapt hverdag i Bergen, hvor jeg søkte meg mer og mer til et liv der jeg drev gatelangs, uten mål og mening, tok min mor saken i egne hender. Bak min rygg søkte hun meg inn på en folkehøgskole, skriver Massie. Han fant retningen videre der. og den gikk blant annet til Chile, med Jarle Andhøy og resten av mannskapet på Berserk. Foto: Torbjørn GrønningVis mer

Folkehøgskolen reddet meg

Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide: Folkehøgskolen er en alternativ vei for dem som trenger en pustepause fra enhetsskolen. Så vær så snill. Istedenfor å kutte i støtten til folkehøyskolene, hvorfor ikke øke den?

Meninger

Regjeringen rakker ned på den etablerte enhetsskolen. De mener at dagens skole passer langt fra alle - og at man må dyrke alternativer.

BRA! Ungdom lærer forskjellig. Noen i en teoritung skole - andre ved å løpe gjennom skogen, for så å regne ut gjennomsnittsfarten sin. Viktigheten av å kunne tilby alternativer til noe som for meg oppfattes som en interessedrepende og teoritung skoletilværelse, kan ikke overvurderes.

Når regjeringen nå legger frem statsbudsjettet, velger de å løse dette ved å kutte en vesentlig del av støtten til folkehøgskolene. Så, de vil dyrke andre veier, men samtidig kutte den siste sosialt aksepterte sideveien å gå?

I dagens samfunn blir racet for å komme seg kjappest mulig gjennom det etablerte utdanningsløpet sterkere og sterkere. Man skal komme seg i mål, og det fort!

Idet man avslutter ungdomsskolen, er det ikke så viktig å finne ut hva man ønsker å gjøre med livet sitt. Det viktige er at man kommer seg raskt videre i utdanningsløpet. Og etter videregående, kjapt inn i studiene. De trygge studiene. Du skal stå racet ut, med skylappene du selv og andre setter på i redsel for at du kanskje løper feil vei.

I dette løpet forventes det at alle skal holde seg på veien. Og pustepauser... nei, det har vi ikke tid til!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom de sju første årene på grunnskolen lærte jeg å løpe. På ungdomsskolen hadde jeg blitt så trygg, at jeg ønsket å finne en bedre løpestil som passet meg, men nei, skolen visste hva som var best, og jeg fikk beskjed: «Ta på deg skylappene Samuel, gjør som du får beskjed om, og sprint!»

En stund løp jeg. Men det føltes så meningsløst. Hvorfor skulle jeg gi 100 prosent i et løp jeg ikke gjorde for min egen del, men for andre?

Etter 11 års skolegang fikk jeg nok. Jeg følte meg mislykket. Strøk jeg på skolen, så strøk jeg i livet. Jeg var en taper. Enkelte sa: «Du kan hvis du vil.» - Men jeg ville ikke! Jeg hadde den teoritunge skolen opp i halsen!

Som 1/3 av andre norske ungdommer droppet jeg ut av videregående.

Men hva passer jeg egentlig til?

Det var en tid da det var akseptert å velge andre veier enn skolen. Allerede som skoletrøtt 14-åring fordi man ville prøve seg i arbeid.

Det var en tid da du ble verdsatt som bidragsyter til samfunnet fordi du var flink til å dra skipstau, selv om du ikke kunne gangetabellen utenat.

Det var en tid ...

Vel. Den tid er forbi.

Regjeringen vil hjelpe dem som faller utenfor enhetsskolen - og de foreslår samtidig å kutte støtten til folkehøgskolene...

Min historie går videre. I en fortapt hverdag i Bergen, hvor jeg søkte meg mer og mer til et liv der jeg drev gatelangs, uten mål og mening, og langt unna samfunnets forventninger, tok min mor saken i egne hender. Bak min rygg søkte hun meg inn på en folkehøgskole i Nord-Norge. En av få sideveier som fremdeles er sosialt akseptert. Noe hun kunne fortelle venner uten at de tenkte «Uff, synd. Enda en taper.»

Jeg reiste vekk. Langt hjemmefra.

Hva dette året skulle bety, kunne jeg ikke ane. For første gang i livet ble jeg oppmuntret til å ta av skylappene. Lærerne på folkehøgskolen fungerte som veiledere - og de oppmuntret meg til å lære om meg selv! Hvem er egentlig Samuel Massie? Og hva er det som driver meg?

Jeg hadde endelig tid til å dyrke nysgjerrigheten og interessene som hadde vært fortrengt i så mange år.

En Unge Høyre-politiker sa nylig i en artikkel i Dagbladet: «Jeg er usikker på hvilke akademiske kvalifikasjoner det gir å lære å hekle et år.»

Når jeg ser tilbake er dette det mest meningsfulle året jeg noensinne har hatt. Med interessene på plass kom motivasjonen, mestringsfølelsen og ikke minst selvtilliten! Nysgjerrigheten jeg møtte første skoledag med, var tilbake. Livet var gøy igjen, og tanken på livet fremover ble utfordrende, istedenfor nedbrytende.

Motivasjon er ikke noe du er født med. Det er noe alle har i seg, og for å klare å holde ut skolegangens lange forberedelse til arbeidslivet, må motivasjonen være på plass. Jeg mistet min i skoleløpet, men på folkehøgskolen fant jeg den igjen sammen med selvstendighet, kreativitet og ansvar for egen læring.

Så til deg Trine Skei Grande og deg Knut Arild Hareide:

Folkehøgskolen er en alternativ vei for dem som trenger en pustepause fra enhetsskolen. Enhver skoletaper skulle fått dette året på blå resept!

Så vær så snill. Istedenfor å kutte, la oss dyrke!

Istedenfor å kutte i støtten til folkehøyskolene, hvorfor ikke øke den?

Hva med å senke aldersgrensen på folkehøgskolene? La oss gjøre det til et alternativ etter ungdomsskolen for dem som sliter teoretisk. Et år hvor de kan finne seg selv, slik jeg fant meg!

46 prosent slutter i videregående. Så til dere politikere som nå skal ta standpunkt til Høyres forslag, hør!

Folkehøgskolen reddet meg. Den kan redde mange flere om vi lar den! - Jeg er usikker på hvilke akademiske kvalifikasjoner det gir å lære å hekle et år