STÅR SAMMEN: Eventyrer Samuel Massie og Venstre-leder Trine Skei Grande slåss for folkehøyskolene. Foto: Venstre
STÅR SAMMEN: Eventyrer Samuel Massie og Venstre-leder Trine Skei Grande slåss for folkehøyskolene. Foto: VenstreVis mer

Debatt: Utdanning

Folkehøyskole er resepten mange har bruk for

For mange har folkehøyskoleoppholdet vært et vendepunkt. Vi har mer behov for folkehøyskolene enn noensinne.

Meninger

Vi som er forfatterne av dette innlegget, Trine og Samuel, er forskjellige. Samuel er eventyrer, forfatter og foredragsholder. Trine er politiker. Men vi brenner begge for at ungdom skal komme seg gjennom skolen, trives og få utvikle sitt potensial. Og vi mener at folkehøyskole er resepten mange har bruk for.

I tenårene skal man ta veivalg som kan påvirke resten av livet. Mange unge synes det er vanskelig, med prestasjonskrav og forventninger på alle kanter. Ifølge en NOVA-undersøkelse fra 2015, opplever over 30 prosent av ungdom at «alt» er et slit eller at de bekymrer seg for mye. Én av fire jenter på tiende trinn og i videregående skole har depressive symptomer. Bruken av antidepressiva øker fort.

Regjeringen foreslo i høst å kutte i støtten til folkehøyskolene. Venstre og KrF reddet den, og feltet får nå mer penger. Folkehøyskolene blir stadig viktigere: Her bygges karakter, utenforskap forebygges og unge får senke skuldrene og stake seg ut en retning.

Det er viktig å huske på at det er billigere å bygge ungdom enn å reparere voksne.

Da Samuels bestefar var ung, kunne man velge om man ville fortsette på «realskolen», eller om man ville ta et avbrekk fra teorien etter sju skoleår. I dag har mange en forventning om minst 16 års uavbrutt skolegang. Fokuset er på karakterene, som skal bringe deg videre til neste studieplass. Bygging av karakteren som skal følge deg gjennom livet, blir nedprioritert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Samuel var 16 år, gjorde dysleksi og konsentrasjonsproblemer skolen utfordrende. Han mestret ikke en hverdag hvor han følte at verdien hans som menneske ble målt ut fra det som sto i karakterboka hans. I stedet stiftet han bekjentskap med dop og politiet. Da mor så at det var i ferd med å bære galt av sted, bløffet hun sønnen inn på folkehøyskolen 69° Nord i Troms.

Det ble redningen. Da han strevde med å få fyr på bålet, tynnkledd på tur i snøen, kom nysgjerrigheten tilbake. Og med den kom interesse og motivasjon. Samuel fant kursen, fikk dyrke det han var flink til og ble igjen interessert i å lære. Han havnet ikke i fengsel. Ikke på avrusning. Ikke på akuttpsykiatrisk. Han ble en eventyrer og livsglad gründer.

Vårt budskap er at alle kan bli noe. Alle trengs. Selv om de ikke finner ut hva de er gode til innen tredje året på videregående.

En tredel fullfører ikke videregående på tre år, men de fleste klarer det på mer tid. Strømlinjeformet skolegang fra seksårsalderen passer ikke alle. Men utdanning er viktigere enn før, for arbeidsmarkedet krever mer kompetanse. Vi må hjelpe ungdom å holde ut løpet – å vedlikeholde lærelysten og motivasjonen. Da hjelper det å få fokusere på annet enn karakterer et øyeblikk.

Folkehøyskole er folkehelse – en investering som betaler seg. For den enkelte kan det ha betydning livet ut. I stedet for kutt, bør det gjøres plass til nye folkehøyskoler som kan redefinere skoleslagets rolle.