Folkelig om økonomi

Vi lever med økonomien tett innpå oss, og hvor mye forstår økonomene av det som skjer? Preben Munthe viser at det var verre før.

Preben Munthe har gjennom en mannsalder vært en døråpner til sosialøkonomiens kompliserte verden. Han har evnen til å lene seg tilbake og se med et skjevt blikk på sin egen profesjon. Han tar skrittet ut av de matematiske formler og den vitenskapelige ubegripelighet.

Historisk disiplin

Som forsker og universitetslærer har han kjempet for at økonomisk historie skulle få en plass innenfor sitt fag slik det blir dosert på Universitetet i Oslo. I stedet ble økonomisk historie en historisk disiplin. Det er ikke sikkert historien har tapt på det. Det har derimot sosialøkonomene. Men handelshøgskolene gir undervisning i faget. Nylig feiret historieavdelingen ved BI sitt tiårsjubileum. Da fikk vi høre at økonomisk historie var ett av de mest populære fagene for hovedfagsstudentene i business administration ved Harvard. Det er mulig de ikke blir så mye bedre økonomer av det, og heller ikke bedre bedriftsledere. Men kanskje blir de ikke like overrasket som mange andre når kurvene plutselig vender om. De har gjort det før.

Lukket

Nå har Preben Munthe gitt ut en liten bok {ndash} «Populister og originale økonomer» {ndash} om amatører og vitenskapsmenn fra sosialøkonomiens historie. Bakgrunnen er at sosialøkonomien ikke er noe lukket fag. Det er et område alle kan ha synspunkter på fordi det jo til sjuende og sist handler om hvordan vi skal ordne oss for å oppnå det gode liv. Noen skriver leserbrev. Andre holder foredrag. Preben Munthe har trukket fram noen av den siste sorten fra mellomkrigstida. Han setter dem inn i den ramme som de etablerte fagøkonomene som Keynes og Frisch representerer, og viser at selv amatørskapet kan gripe en flik av sannheten. Men som han skriver: Vanskeligheten ligger i å avgjøre når en amatør er forrykt, og når han har noe å fare med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Besatt

Flere av dem Munthe skriver om var for det meste besatt av ideer som i ettertid må karakteriseres som fikse. Noen fikk sjansen til å utprøve dem i praksis, som Silvio Gesell, som ble finansminister i seks dager i Bayerns sovjetiske rådsrepublikk. Andre mente å ha et messiansk kall. Major Douglas f.eks. startet og ledet en politisk reformbevegelse som fikk betydelig oppslutning i mange land. Partier som kjempet for hans idé om rentefri kreditt fikk regjeringsmakt i noen kanadiske provinser.

Munthe løfter også fram en økonom som virkelig var økonom, og som til og med hadde Joseph Schumpeters ord for å være USAs største: Irving Fischer. Hans liv som vitenskapsmann, oppfinner bl.a. av hullkortet og politisk rådgiver for flere amerikanske presidenter er fascinerende og på mange måter tragisk. At han også har et kortvarig møtepunkt med Norge, på bryllupsreise til Fjærland i Sogn, gjør han ikke mindre interessant for en norsk leser.

Elegant

Det er lett å se at figurene fra sosialøkonomiens titteskap henger best på historiens trygge knagg. Men de er alle et vitnemål om at den vitenskapelige sosialøkonomi slik den i dag framtrer, har en kort historie. Preben Munthe portretterer dem i en elegant form, med humor og varme, og minner om at de famlet med sine tanker i en verden som slett ikke var lett å forstå. Og selv vår tids profesjonelle økonomer må innrømme at de bare forstår stykkevis og delt, og i alle fall ikke alltid treffer med sine spådommer.