Folkemord og sensur

FOLKEMORD: I Dagbladet 15/6 retter HL-forskerne Anton Weiss-Wendt og Bård Larsen et spørsmål til meg som redaktør av samleverket «Folkemordenes svarte bok» (U-forlaget 08) om Ragnar Næss’ artikkel om ung-tyrkernes massedrap på den armenske minoriteten i sluttfasen av det Ottomanske riket fra 1915 av. Hvorfor, spør de, har jeg sluppet til Ragnar Næss med en slik artikkel, som de kaller «tendensiøs» og som dertil avspeiler «den offisielle tyrkiske historiefordreiningen»? Til det er å svare:

1. Alle kjente folkemord eller massive menneskerettighetsbrudd av lignende karakter avføder etter-reaksjoner. Det ligger i sakens natur at disse ofte er intenst politiske og følelsesmessige. Tenk bare på nazistenes folkemord på jødene (1939-45) og de serbiske massemyrderiene på bosniakker i begynnelsen av 1990-tallet.

2. I tilfellet Tyrkia er den tyrkiske regjeringens fornektelse av at det fant sted et folkemord i juridisk forstand fra 1915 av blitt del av den tyriske statens politikk. Tyrkia fortsetter å forfølge alle som hevder det motsatte, og saken er et alvorlig hinder for at Tyrkia blir EU-medlem. Dette er ekstra underlig siden det kemalistiske regime ikke hadde noe med den ung-tyrkiske juntaens overgrep å gjøre.

3. Den akademiske debatten har i alle år vært intens, og den er også blitt sterkt politisert. Ragnar Næss har over lang tid vært en av vårt lands få nære kjennere av dette problem etter mange besøk i området og gjennom sin beherskelse av tyrkisk. Å anklage ham for å gå historiefordreieres ærend er absurd. Flere i redaksjonen av boka har flagget uenighet med enkelte av hans fortolkninger. I en rekke andre artikler i boka drøftes andre perspektiver på den armenske tragedien, slik det er naturlig i en akademisk debatt. Helt uaktuelt har det naturligvis vært å nekte «å slippe ham til» fordi Næss har andre fortolkninger enn andre.

4. Det forundrer meg med hvilken letthet Weiss-Wendt og Larsen tyr til sensurvåpenet når de er uenig i fortolkningen av det alle ser på som en katastrofe for den armenske minoriteten i Tyrkia i 1915.