Folkemordet i Srebrenica

Maria Fuglevaag Warsinskis film, som ble vist på NRK1 i går, handler om den mest alvorlige forbrytelsen som ble begått under krigen i Bosnia-Hercegovina 1992- 1995: Folkemordet på mer enn 10 000 mennesker i den bosniske byen Srebrenica i juli 1995. Forbrytelsen er blitt karakterisert som det verste folkemordet i Europa etter annen verdenskrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Men drapene handler ikke bare om de serbiske styrkenes grusomhet. De skjedde til tross for at FN hadde erklært byen som en sikker sone, og utstasjonert en egen styrke for å forsvare den. Ingen steder kommer det internasjonale samfunns svikt under krigen i Bosnia klarere til syne enn i forbindelse med Srebrenicas fall.

Før krigen hadde Srebrenica cirka 8000 innbyggere, men på grunn av kamphandlingene og den etniske rensingen i områdene rundt, hadde det stadig kommet nye grupper av flyktninger til byen. I juli 1995 var befolkningen på godt over 40000; de aller fleste av dem var bosniakker.

Allerede i 1993 ble Srebrenica erklært som en sikker sone av FNs Sikkerhetsråd. Også to andre områder i Øst-Bosnia - Zepa og Gorazde - sammen med tre områder i andre deler av Bosnia ble erklært som sikre soner. Det innebar at FN påtok seg oppgaven med å forsvare dem dersom de ble angrepet av serbiske styrker.

Et hovedproblem med denne politikken for å beskytte sivilbefolkningen, var at FN bare kunne få de vestlige stormaktene til å sende maksimalt 7000 av de nødvendige 34000 soldatene for å forsvare sonene. Styrken som skulle forsvare Srebrenica - en nederlandsk bataljon - bestod av 730 soldater. På grunn av utskiftninger var bare 370 av dem til stede i juli 1995.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer