Folkemordfornekter?

FOLKEMORD: Anton Weiss-Wendt og Bård Larsen har 15. juni en polemikk mot min artikkel i boka «Folkemordenes svarte bok». Til dels har polemikken en form som ikke innbyr til svar, men noen av problemstillingene er viktige nok.

Først og fremst: Er det er konsensus eller ikke mellom historikere om at det skjedde et folkemord mot armenerne? Det skjedde en rekke massakre analoge til den i Srebrenica mot armenere i 1915-16. Men om det forelå en sentralt initiert utryddelsesplan eller ikke er et annet spørsmål. De to har en masse punkter, til dels hulter til bulter og i en svært fiendtlig form. Jeg skal i et kort svar fokusere på spørsmålet om konsensus om en utryddelsesplan.

Det er en myte at enigheten på dette punktet er så stor. Jeg har lett opp en del relevante historikere og sett på hva de sier (tyrkiske og armenske historikere har jeg holdt utenfor). Av 48 universitetsansatte historikere som har relevant ekspertise finner jeg at 31 hevder at det ble begått folkemord (utryddelsesprogram fra ungtyrkerne/deler av den fraksjonen som tok makten i 1913), 9 avviser det og 7 understreker dokumentasjonsproblemene. 2 sier ikke noe om det. Dersom man hadde en større oversikt tror jeg andelen som hevder det skjedde folkemord ville være større. Men dette er ikke poenget, men om det finnes det en kan kalle en faglig konsensus blant historikere eller ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som avviser folkemordstesen kan ikke sies å være marginale. Her finner vi for eksempel Bernard Lewis, en av de mest kjente og sentrale Midt-Østen-forskerne. Videre Norman Stone, som har vært invitert som gjesteprofessor verden over de siste årene. Dette sier noe om faglig anerkjennelse. Stone foreligger for øvrig på norsk i disse dager med en bok om første verdenskrig. Et illustrerende eksempel er den franske historikeren Gilles Veinstein. Det ble debatt da han ble foreslått for det prestisjetunge College de France. Mange ønsket å hindre ham p.g.a. hans standpunkt til 1915. Det endte med at han ble stemt inn med en liten margin, og flertallet av de som stemte ham inn var uenige med ham i sak, men godtok ham faglig sett. For meg er dette en god illustrasjon av hva det vil si at det både foreligger en politisering, men også en anerkjent uenighet i et fagmiljø. Andre eksempler kunne nevnes. Oppsummeringsvis: Det dreier seg om å se i øynene – og ta konsekvensen av – at det foreligger en reell faglig uenighet fordi tvilerne ikke er marginale. Weiss-Wendt og Larsen kan få listen og kontrollere den om de er interessert.

Når det gjelder muslimenes lidelser i forkant av 1915 har påpekningen av dette både forklaringsverdi og en moralsk verdi i seg selv. Derfor la jeg betydelig vekt på dette i min artikkel. Moralsk sett siden massakre på muslimer ble oversett den gang og av de fleste historikere i etterkant. Dette betyr selvfølgelig ikke at armenerne i 1915 var skyld i de omfattende massakrene på tyrkere under Balkankrigen to år før, men at Balkankrigen var ledd i en voldsspiral som startet lenge før, men som rammet armenerne ved neste korsvei. At alle bør være enige om at det var armenerne som til sist ble utsatt for den største katastrofen er en annen sak.

Det er riktig at jeg i ett år har deltatt i en internettbasert diskusjonsliste med historikere med armensk, tyrkisk og annen bakgrunn. Bård Larsen deltar der også. Men det er en klar regel at man ikke referer eller siterer innlegg uten tillatelse. Larsen bryter denne regelen (det han sier om meg er også feil). Dette sier noe om debattantene. Men det er kanskje en debatt på slike premisser de to vil ha?