FOLKEMORDTILTALE: Flyktningen bør ikke utleveres, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Agnete Brun
FOLKEMORDTILTALE: Flyktningen bør ikke utleveres, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Agnete BrunVis mer

Folkemordsak for lukkede dører

I oktober 2009 fortalte Sandnesmannen meg at han var bekymret over det han hørte fra hjemlandet. Noen var blitt bedt om å komme med falske anklager.

Meninger

Stavanger tingrett behandlet for to uker siden en begjæring om utlevering av en overføringsflyktning til Rwanda. Det var i mai 2013 at Kripos siktet en rwander bosatt i Sandnes for å ha vært med på å begå folkemord i Rwanda i 1994. Siden den gang har familiefaren sittet i varetekt i Stavanger. Han bedyrer sin uskyld og mener at han ikke kan få en rettferdig rettergang i Rwanda.

Ved siktelsen av rwanderen i fjor vår uttalte politiadvokat Per Zimmer i Kripos dette til Aftenbladet: «Vi mener at han har vært en del av strukturen som skal til for å begå et folkemord.»

Når Zimmer snakker om struktur, så forstår jeg at han mener en nasjonal struktur under kontroll av det tidligere regimet. Mange har påstått at folkemordet var planlagt, men ingen politiske eller militære ledere er så langt dømt for det ved den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR). Det høres unektelig litt rart ut at siktede, en ung mann som nettopp var ferdig med videregående skole, skulle ha vært med på å planlegge folkemordet.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Jeg kjenner Sandnesmannen og vet at han i mai 2007 ble frikjent for å ha hatt noe med folkemordet å gjøre. Han har vist meg dommen fra behandlingen av hans sak ved en folkedomstol (gacaca) på hjemstedet Nkakwa i Nyakizu kommune i det sørlige Rwanda. Mannens navn var blitt kunngjort i god tid før rettssaken, blant annet i kirker og fengsler. Dette skjedde i et lokalsamfunn hvor alle kjente alle. Det var ingen som mistenkte mannen for å ha deltatt i folkemordet.

I oktober 2009 fortalte Sandnesmannen meg at han var bekymret over det som han hørte fra hjemlandet om myndighetspersoner som gikk rundt og spurte om noen kjente han. Noen var blitt bedt om å komme med falske anklager, men hadde avslått. Slike forespørsler var også blitt rettet til innsatte i fengsler i området, med samme resultat.

Jeg skjønner godt at den siktede rwanderen motsetter seg utlevering. Han risikerer, slik jeg ser det, overgrep og urettferdig behandling. Hans mindreårige barn og kone risikerer for alltid å miste sin kjære far og ektemann. Det spørs om ikke en eventuell utlevering kan være i strid med FNs barnekonvensjon som pålegger Norge å sikre at barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje.

Det er vanskelig å forstå Kripos begrunnelse for å kreve rettsmøtet holdt for lukkede dører, nemlig bevisforspillelsesfare. Jeg mener at saken ville vært bedre tjent med full åpenhet nå som det snart er gått 20 år siden de aktuelle hendelser og fordi anklagene mot Sandnesmannen kan vise seg å være fullstendig grunnløse. Oppføringen av mannens navn på listen over mistenkte kan være et resultat av flyktningespionasje. Sju år er gått siden noen flyktninger i Tromsø varslet Det nasjonale Statsadvokatembete om sine mistanker om flyktningespionasje. Det fremstår som et paradoks at denne siden av saken ikke har blitt etterforsket.