TANKETOMT: «Å nekte NRK å utvikle nettet er like tanketomt som å nekte VG å utvikle TV. Derimot er det rimeleg å stille krav til NRK på nett — som på TV», skriv artikkelforfattaren, som takkar NRK for Arne Scheie si eufori då Kjetil Rekdal tok «det viktigste sparket på en fotball i Norges Fotballforbunds historie». Foto: Daniel Sannum Lauten
TANKETOMT: «Å nekte NRK å utvikle nettet er like tanketomt som å nekte VG å utvikle TV. Derimot er det rimeleg å stille krav til NRK på nett — som på TV», skriv artikkelforfattaren, som takkar NRK for Arne Scheie si eufori då Kjetil Rekdal tok «det viktigste sparket på en fotball i Norges Fotballforbunds historie». Foto: Daniel Sannum LautenVis mer

Folkeopplysar i ei ny tid

Frp vil ha mindre Harald Are Lund, Høgre vil ha mindre Arne Scheie.

Meninger

NRK er ikkje ein kanal, det er ein del av eit demokrati- og folkeopplysningsprosjekt. Er prosjektet utdatert, eller kan det stadig fornyast til å vere minst like viktig som før?

88 prosent av oss nyttar NRK sitt tilbod dagleg. Og 100 prosent har ei meining om NRK. Eg og.

To ting eg særleg takkar NRK for: 1. Harald Are Lund. Min 80-tallshelt, mannen som bragte meg ut i ulukka ved å spele all den rare, bråkete piggtråd- og plingplong-musikken som sidan har prega livet mitt. 2. Arne Scheie si eufori - «pulsen er i 410» - då Kjetil Rekdal tok «det viktigste sparket på en fotball i Norges Fotballforbunds historie». Det siste ein klassisk augneblink eg deler med to millionar andre. Det første ein løyndom for dei fleste. Typisk NRK. Noko for alle - alltid.

Det er varsla ei stortingsmelding om NRK. Det er bra. Vi har ei regjering som vil ta NRK i ei ny retning. Høgre og Frp er einige i at NRK gjer for mykje, men samstundes ueinige i kva dei gjer for mykje av.

30. juli i fjor kom Frp sin mediepolitiske talsmann Øyvind Korsberg med følgjande valløfte: «I år var det siste året med NRK-lisens.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

I regjering vart det løftet brote raskare enn du kan seie «Arbeiderpartiets Rikskringkasting», men ei nedbygging av NRK er framleis Frps posisjon. «Finansiering av NRK må skje på samme vilkår som andre kringkastere», heiter det i Frp sitt program. Partiet vil difor privatisere NRK og selgje aksjane. I første omgang skal lisensen bort, og drifta finansierast over statsbudsjettet. «Så kan vi på lengre sikt gjøre NRK mer kommersielle».

Under eit slikt syn ligg òg to paradoks. For det fyrste: «Folk flest» likar NRK. For det andre: Dei kommersielle aktørane sjølve vil at NRK blir mindre kommersielt. Skrekkscenarioet er eit reklamefinansiert NRK, fordi det vil støvsuge mediemarknaden for reklameinntekter.

Der Frp vil gjere NRK kommersielt, vil Høgre gjere med NRK det dei kommersielle aktørane ønskjer.

Høgre meiner NRK bør «fokusere på kjerneoppgavene». Som kulturminister Thorhild Widvey nyleg sa: «Jeg er ikke helt sikker på om yr.no nødvendigvis er en veldig viktig aktivitet for en kringkasting».

Det er noko dogmatisk og lite publikumsvenleg ved å angripe NRK for å gje folk i Noreg den mest brukte og populære vêrmeldingstenesta som finst. Ville det ikkje vore verre om Yr.no var håplaus og lite brukt? Nei, problemet med Yr.no og andre NRK-suksessar er at dei gjer det vanskelegare for kommersielle aktørar å tene pengar på noko NRK gjer godt og gratis. Å nei!

Minerva-Høgre sin kulturideolog Kristian Meisingset skreiv rett etter stortingsvalet kommentaren «Strup NRK» i Dagbladet, der han tok til orde for at NRK må konsentrere seg om «stoff av den typen som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det». I ein nyleg omtale av radiokanalen P13 (min nye favorittkanal) er Meisingset bekymra for at NRK «okkuperer» for mange nisjar i marknaden, og at det i dag er for mye «pjatt og intetsigende innhold på NRK».

Frp vil ha mindre Harald Are Lund, Høgre vil ha mindre Arne Scheie. Kjerneideen i NRK er begge delar. Og det er nettopp denne hybriden som gjer NRK til ein suksess.

Eg er overtydd om at smalt og breitt ikkje er til hinder for, men til nytte for, kvarandre. Tilbodet til publikum, kvaliteten på det vi betaler for, blir best om NRK er både breitt og smalt.

At NRK har produksjonsmiljø som lager dei mest sedde tv-programma i Noreg, kjem heile kanalen til gode. Journalistar kan veksle mellom smale og populære programflater, og bidra til at i utgangspunktet smale program blir sett av fleire. Det breie gir NRK legitimitet, også til å vere smale. Om NRK ikkje var størst, ville dei ikkje hatt den same krafta til innovasjon. Og utan innovasjon ville NRK hatt status som ein stiv og aldrande statskanal.

Eit døme: At sakte-tv blei ein suksess, skuldast rommet mellom det sære og det allmenne som NRK har opna opp. Ingen reklamefinansiert kanal ville sendt ein tur med Bergensbanen minutt for minutt. Ein smalare minimumsversjon av NRK kunne aldri fått nasjonen til å oppdage at vi elskar det. Å samle Noreg til ein tur med hurtigruta, krev at folk flest ser på NRK som ein relevant fjernsynskanal.

Det er heller ikkje slik at NRK står i vegen for utviklinga av dei kommersielle kanalane. Tvert imot har NRK år etter år levert idear og talent dei kommersielle konkurrentane har plukka opp. På nittitalet leverte NRK ein ny humor. Den er i dag den dominerande humoren på dei fleste TV-kanalar. Ei rekke av dei viktigaste TV-personlegdomane på andre kanalar blei kjende via NRK.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

I 2015 kjem ei stortingsmelding om NRK. Den må ikkje dreie seg om å kutte av eit av beina til NRK, men om å utvikle modellen i møte med store utfordringar.

Dei store hendingane: Ein allmennkringkastar må vere der for deg når dei store tinga skjer. Dei store nyhenda, dei fine tradisjonane, krisene, MGP og OL. Fordi det er folkeopplysning, men også fordi NRK og TV2 konkurrerer med dei internasjonale gigantane. For det norske folk er det viktig at dei store arrangementa ikkje går på betal-tv, men er tilgjengelege. Samarbeid mellom TV2 og NRK om VM i fotball er ei spennande løysing som peikar framover. Det bør i framtida også vere aktuelt å bidra til særlege løft for å sikre at store hendingar er tilgjengeleg for alle. Vi diskuterer no om vi skal bruke 30+ mrd. kroner på å arrangere OL.

Det er verdt å betale eit bidrag for å få sjå det også.

Nettet: Før hadde vi avis og TV. No har vi mediehus på mange plattformar. VG lagar TV, NRK lagar avis. Det er grunnleggande positivt; det driv innovasjon, og gjer det mogeleg å kombinere tekst, bilete, film og debatt i presentasjon av saker. Men særleg på nett skjerpar det konkurransen, fordi NRK her er tungt inne i det som er kjernen i ei moderne avis. Å nekte NRK å utvikle nettet er like tanketomt som å nekte VG å utvikle TV. Derimot er det rimeleg å stille krav til NRK på nett - som på TV. NRK bør ha eit ansvar for å styrke og utvikle nettdebatten som demokratisk samtale, gjennom å prøve ut konsept for det - gjerne fleirmedialt på breie flater. Som Olav Anders Øvrebø i Vox Publica har peika på, bør også NRK ha ein aktiv politikk for å fremme bloggar og debattstader - det som er nettdebatten - via sine sider. NRK bør også reflektere det smale og det breie i fullt monn på nett, og også her vere ein folkeopplysar.

Reklame og sponsing: NRK får i år over fem milliarder kroner av meg og deg gjennom lisensen. Legitimiteten i lisensen ligg i at NRK er reklamefritt. I kva grad det i realiteten er reklamefritt med dagens regelverk for sponsing, kan diskuterast. Og ein gjennomgang av grenseoppgangen bør vere del av stortingsmeldinga om NRK.

Meir enn noko norsk mediehus, er NRK avhengig av å vere uavhengig. Av staten, og av marknadskreftene. Eg er ingen ideologisk forsvarar av lisens-ordninga, men den har det positive ved seg at den sikrar uavhengigheit frå marknaden - og frå skiftande politiske fleirtal. Den er direkte finansiert av meg og deg.

Kulturtrilogi: Over tre fredager skal Bård Vegar Solhjell skrive kronikk i Dagbladet om kulturpolitikk. Forrige uke: Fridomsbløffen. Neste uke: Ny kulturpolitikk.