DEBATT

«Folkeopplysningen» behandler avfallsproblemet på kjernekraftindustriens premisser

«Folkeopplysningen» forsøkte å knuse myter om hvor farlig kjernekraft er. Men den viktigste historiske og framtidige motforestillingen mot kjernekraft fikk de ikke plass til å behandle seriøst i programmet: Hvordan håndtere avfallet.

DET STØRSTE HINDERET: Det er de mange usikkerhetsmomentene og framtidige kostnadene knyttet til avfallshåndtering og dekommisjonering – ikke folkeopinionen – som er den store hindringen for større innslag av kjernekraft i energimiksen vår, skriver artikkelforfatteren. Foto: Teddy TV / NRK
DET STØRSTE HINDERET: Det er de mange usikkerhetsmomentene og framtidige kostnadene knyttet til avfallshåndtering og dekommisjonering – ikke folkeopinionen – som er den store hindringen for større innslag av kjernekraft i energimiksen vår, skriver artikkelforfatteren. Foto: Teddy TV / NRK Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I «Folkeopplysningens» program presenteres tre motargumenter mot kjernekraft: ulykker, spredning av atomvåpen og håndtering av avfall. Punkt for punkt tilbakevises så disse motargumentene. Ved hjelp av forskere slås «mytene» som miljøvernorganisasjonene sprer tilbake. Konklusjonen får den velrenommerte Cicero-forskeren Glen Peters fremføre med en fiffig fotball-metafor: Man kan vinne selv om man bare har ni fotballspillere på banen – men det blir ikke like lett.

Det balanserte synet er altså at det er ufornuftig å utelukke kjernekraft fra energimiksen hvis vi vil nå 2-gradersmålet så lenge kjernekraft ikke skaper for store problemer. Flere av forskerne som intervjues peker på folkeopinionen som den største hindringen for at kjernekraften kan bli med på laget for å redde verden fra klimakrisa. Et inntrykk som forsterkes av programmets myteknusing av miljøvernorganisasjonenes uvitenskapelige fryktpropaganda i kombinasjon med «vanlige» folks uvitenhet om kjernekraft.

Denne framstillingen av folkeopinionen som hindring for kjernekraftens frigjørende potensial er langt fra uproblematisk. Faktisk plasserer «Folkeopplysningen» seg her i en lang tradisjon helt fra Gunnar Randers forsøkte å overbevise nordmenn om kjernekraften som verdens redning. For kjernekraftens forkjempere har det blitt en etablert grunnfortelling at om folket bare blir opplyst nok om kjernekraftens underverker, så vil den irrasjonelle frykten for dens destruktive potensial fordufte slik at folket slutter opp om teknologien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer