Folkeretten er hellig

FORSVARSPOLITIKK: Professor dr. juris Geir Ulfstein spør i en kronikk i Dagbladet 22. mai 2008 om hvor hellig folkeretten er for regjeringen, herunder hvor førende folkeretten bør være for norsk forsvarspolitikk. Han stiller også spørsmålet om Soria Moria-erklæringens støtte til folkeretten er troverdig og fornuftig.

Det enkle svaret er at folkeretten er hellig, i betydningen av at det ikke er aktuelt for regjeringen å tillate bruk av norsk militærmakt dersom dette ikke er forankret i internasjonal lov og sedvane.

Professor Ulfsteins sitater fra den nylig fremlagte langtidsproposisjonen for Forsvaret (St. prp. nr. 48) underbygger dette på en klar måte, og etterlater ikke rom for tvil om hva som er regjeringens syn. Det samme gjør mitt utsagn i en kronikk i Dagbladet 20. februar 2008 om at vi kun vil delta i militære operasjoner som har et «tilstrekkelig klart» folkerettslig grunnlag. Poenget er at det folkerettslige grunnlaget må være klart – ikke bare litt klart, men fullt ut tilstrekkelig klart.

Dette er både troverdig og fornuftig. Illustrerende i så måte er Ulfsteins henvisning til invasjonen av Irak i 2003, som et bredt politisk flertall i Norge var enig om ikke hadde en tilstrekkelig klar folkerettslig forankring. Det samme gjelder henvisningen til koalisjonsoperasjonen i Afghanistan etter 11. september, som et bredt politisk flertall i Norge var enig om hadde en til- strekkelig klar folkerettslig forankring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At det i enkelte konkrete unntakstilfeller kan gjøre seg gjeldende noe ulike syn på om det folkerettslige grunnlaget er tilstrekkelig klart, er i praksis ikke et stort problem og er uansett ikke et argument for å fravike det generelle kravet om et klart folkerettslig mandat. At folkeretten er helllig, betyr heller ikke at den er statisk. Mitt syn er tvert i mot at folkeretten må utvikles for å møte nye utfordringer. Det gjelder også i relasjon til humanitær intervensjon («responsibility to protect»).

Jeg er enig med Ulfstein i at folkeretten burde tillate en rett til å hindre grove krenkelser av menneskerettighetene. Poenget mitt er imidlertid at en slik utvikling må skje innenfor FN-rammen, for å sikre både legalitet og legitimitet. Det er ingen vei utenom «FN-sporet». Som jeg skrev i Dagbladet 20. februar i år: «Å alternativt skulle sikre humanitære formål gjennom å bryte folkeretten, er ikke en løsning som langsiktig tjener menneskerettighetene og respekten for internasjonal rettsorden.» Jeg regner med at professor Ulfstein deler et slikt syn.

La meg for ordens skyld samtidig understreke at det såkalte «strategiske konseptet» Ulfstein viser til fra 2004 var en publikasjon fra daværende Forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Denne regjeringens politikk fremkommer av Soria Moria-erklæringen, de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget, Langtidsplanen for Forsvaret og er dertil tydelig kommunis- ert i en lang rekke taler og artikler.