Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Folkeskikk

Otto Jespersens høflige nazist er en menneskekjærlig mann med folkeskikk. Det er underholdning. Også Carl I. Hagen ender i komedien når han streifer et tema det kan være verdt å snakke om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Carl I. Hagen

har en evne til å få noen få gram sannhet til å virke som et kilo av samme sorten. Det skal han ikke lastes for. Således også med hans bidrag til skoledebatten. Han vil ha folkeskikk, høflighet, ro og orden. Pøblene må kastes på gangen. Bråkebøttene må sitte igjen. Det får han altså si, både her og der, samtidig som alle med hørselen i behold inntil neveslaget i Drammen i går ikke har hørt en mer ubehøvlet og uhøflig politiker i valgkampen enn nettopp Carl I. Hagen. Han har plassert Jens Stoltenberg i skammekroken bare fordi Ap-lederen stemte annerledes enn Hagen. Han har beskyldt statsministeren for indirekte å være skyldig i både voldtekt og mord.

Slik instruerer Hagen barn og ungdom i logikk, språk og respekt for annerledes tenkende.

Og likevel,

noen få gram sannhet. Mye tyder på at vi er et uhøflig folkeferd, i vår selvbevissthet har vi kuttet de sosiale antennene så tett til huden at det må pinsett til for å få dem fram. Men dette gjelder de voksne.

Den danske avisa Jyllands-Posten har analysert siste årgang av sommerferierende nordmenn i Danmark, og konklusjonen er todelt. I den offisielle versjonen er turistmyndighetene svært fornøyde, ikke minst med våre penger. I den uoffisielle versjonen «bliver nordmændene ofte både beskyldt for at støje, svine og indimellem også ødelægge for meget i lejede sommerhuse». En hotellsjef som leier ut sommerhus, sier at nordmenn er litt av noen svin når det gjelder avfall og opprydding. Norske gjester er eneste folkeferd som forårsaker innkalling av ekstrahjelp til opprydding.

Vi skal ikke

reise mye og være innom for mange butikker eller restauranter i utlandet før vi oppdager at vi er et ganske primitivt folkeslag hva høflighet angår. Når vi i tillegg er blitt rike, er vi antakelig ufordragelige. Vi oppdager det bare ikke, for andres høflighet, for eksempel danskenes, er selvfølgelig også betinget av respekten for våre penger.

Og sånn sett er det vanskelig å gjøre høflighet til noen dyd. Et høflig svin er ikke mindre sjofelt enn et annet svin, som en fransk filosof har formulert det. Her hjemme har jo Otto Jespersen udødeliggjort den høflige, menneskevennlige og kjærlige nazist. Det er en mann med folkeskikk.

De få gram

av sannhet tildeles fordi Carl I. Hagen berører et tema det kan være noe ved, også for politikere, men med sin letthet blir han en Holberg-figur, overlatt til komedien av egen uhøflighet, av å foreskrive en medisin overfor barn og ungdom som burde vært gitt til voksne og dernest for å anvende ord og begreper som han tolker med 1800-tallets øyne, eller fra egen barndoms tid. Slaget i Drammen unndrar seg fornuftig kommentar, men bekrefter at politikere skal være forsiktige med å snakke om folkeskikk.