<cutline_leadin>HEMMELIGHOLD: </cutline_leadin>Slottet og Det kongelige hoff har til daglig kontakt med utenlandske statsledere, departementer, kommuner, fylker, foreninger og næringsliv. Men allmennheten er ikke sikret innsyn. Slottet har flere ganger holdt tilbake dokumenter pressen har spurt om. Fra høyre: Hoffsjef Gry Mølleskog, kong Harald, dronning Sonja, prinsesse Astrid, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
HEMMELIGHOLD: Slottet og Det kongelige hoff har til daglig kontakt med utenlandske statsledere, departementer, kommuner, fylker, foreninger og næringsliv. Men allmennheten er ikke sikret innsyn. Slottet har flere ganger holdt tilbake dokumenter pressen har spurt om. Fra høyre: Hoffsjef Gry Mølleskog, kong Harald, dronning Sonja, prinsesse Astrid, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

- Tallene er overveldende i retning av at kongehuset bør følge opp

Folket ber om et åpnere kongehus

Sju av ti nordmenn ber kongens hoff om å vise åpenhet i tråd med offentlighetsloven, slik Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité samlet har bedt om.

(Dagbladet): Folk flest fra Lindesnes til Nordkapp vil ha et åpnere kongehus. Det kommer fram i en meningsmåling som Ipsos har gjort for Dagbladet i sommer.

STATSVITER: Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo forsker på politisk deltagelse og stemmegivning. Foto: ISF
STATSVITER: Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo forsker på politisk deltagelse og stemmegivning. Foto: ISF Vis mer

- Flertallet er ganske entydig. Befolkningen ønsker at Slottet skal følge oppfordringen fra Stortinget om å vise åpenhet i tråd med offentlighetsloven, sier statsviter og valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, etter å ha gjennomgått undersøkelsen.

- Bør følge opp

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har enstemmig bedt kongens hoff om å vise åpenhet om sin virksomhet i tråd med offentlighetsloven. Nå svarer 71 prosent av de spurte i Dagbladets undersøkelse «ja» på om hoffet bør følge oppfordringen fra de folkevalgte. Bare 11 prosent svarer «nei».

- Tallene er overveldende i retning av at kongehuset bør følge opp, sier Bergh.

Offentlighetsloven skal sikre at folk flest og pressen har innsyn i hvordan Norge styres og fellesskapets penger brukes.

Kongehuset koster skattebetalerne over 460 millioner kroner i året og utøver makt og innflytelse i Norge og i utlandet. Likevel er ikke hoffet og administrasjonen på Slottet omfattet av loven.

Slottet og hoffet har til daglig offisiell kontakt med utenlandske statsledere, departementer, fylker, kommuner, foreninger og privat næringsliv. I tillegg forvalter hoffet en betydelig kulturarv i form av flere statlige eiendommer og verdifulle samlinger. Med en vanlig postjournal kunne allmennheten se hoffets offisielle korrespondanse og be om innsyn i dokumenter, på like linje med departementer eller kommuner.

LUKKET: Kongehuset utøver makt og innflytelse og bruker flere hundre millioner av fellesskapets midler årlig, men er ikke underlagt offentlighetsloven. Nå ber både folk flest og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om at Det kongelige hoff viser åpenhet i tråd med offentlighetsloven. Foto: Scanpix
LUKKET: Kongehuset utøver makt og innflytelse og bruker flere hundre millioner av fellesskapets midler årlig, men er ikke underlagt offentlighetsloven. Nå ber både folk flest og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om at Det kongelige hoff viser åpenhet i tråd med offentlighetsloven.
Foto: Scanpix Vis mer

Blant dem med høy utdannelse eller høy inntekt bosatt i Nord-Norge eller Oslo støtter rundt 80 prosent oppfordringen om mer åpenhet og retten til innsyn.

- Desto høyere utdanning folk har, desto bedre kjenner de offentlighetsloven. Det kan forklare at hvorfor støtten vokser i takt med både utdanning og lønnsinntekter, sier Bergh.

- Kommenterer ikke

Dagbladet har spurt Slottet om de i framtida vil vise åpenhet i tråd med offentlighetsloven. Spørsmålet ble ikke besvart direkte.

- Vi kommenterer ikke meningsmålinger, men vi er opptatt av å vise åpenhet. Det vil vi fortsette med, skriver kommunikasjonssjef ved Slottet, Marianne Hagen, til Dagbladet.

- Som et ledd i arbeidet for økt åpenhet, presenterte vi i vår en ny årsrapport som beskriver driften og økonomien ved Det kongelige hoff, skriver Hagen.

Pengerot

Kravet på Stortinget om åpenhet i tråd med offentlighetsloven kom etter at Dagbladet i fjor avdekket pengerot på Slottet. Bevilgninger til hoffet ble i flere år brukt til å dekke lønn til flere ansatte for drift og vedlikehold av kongefamiliens private eiendommer, i strid med ordlyden i statsbudsjettet.

Elleve boliger og en hytte som hoffet vedlikeholdt, ble leid ut og ga private millioninntekter til kronprins Haakon. Slottsforvalteren engasjerte seg også i prinsesse Märthas private bassengprosjekt på hytta. Økonomistyringen og sammenblandingen møtte flere gange sterk kritikk fra faglig og politisk hold. Slottet gjorde deretter flere endringer.

- I takt med folkeviljen

- Denne meningsmålingen viser at vi på Stortinget er i takt med folkeviljen, med kravet om mer åpenhet i kongehuset. Støtten er også i tråd med det vi hører, når vi snakker med folk rundt i landet, sier saksordfører for bevilgninger til kongehuset, stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) til Dagbladet.

Stortinget er ikke selv underlagt offentlighetsloven, men har valgt å følge den i stor grad: Åpen postjournal og utstrakt grad av innsynsrett i dokumenter gjør at folk flest kan følge med. Lundteigen (Sp) foreslår at kongehuset nå velger en løsning som likner.

- Folkets ønske understøtter den historiske tradisjonen om at kongehuset skal være folkelig og åpent, sier Lundteigen.

- Demokratiske hensyn

Valgforsker og professor Toril Aalberg ved NTNU i Trondheim tror ulike syn på monarkiet har lite å si når folk ønsker mer åpenhet om bruken av fellesskapets midler.

- Det er ikke overraskende at mange er enige om mer åpenhet om økonomien i kongehuset. Åpenhet er et gode i et demokrati. Det vil de fleste mene, sier Aalberg til Dagbladet.

IKKE PRIVATLIVET: Ifølge medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag vil ikke det å følge offentlighetsloven utlevere kongefamiliens privatliv. Foto: Anette Andresen
IKKE PRIVATLIVET: Ifølge medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag vil ikke det å følge offentlighetsloven utlevere kongefamiliens privatliv. Foto: Anette Andresen Vis mer

- De kongeliges offisielle virke bør av demokratiske hensyn være omfattet av offentlighetsloven. De representerer norske interesser og Slottet er drevet av fellesskapets midler, sier medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag.

Rammer ikke privatlivet

Nyrud understreker at allmennheten ikke får noen innsynsrett i kongefamiliens private aktiviteter eller privatøkonomi, dersom hoffet følger offentlighetsloven i sin offisielle virksomhet i framtida.

- Dersom det blir aktuelt å fremme et forslag om at kongehuset eller Det kongelige hoff skal omfattes av offentlighetsloven, vil det måtte utredes nærmere hvilke deler av virksomheten forslaget skal omfatte, og hva som tilhører kongehusets privatliv, sier lovrådgiver Ole Knut Løstegaard i Justisdepartementet til Dagbladet.

Innsyn kan også avslås, blant annet når dokumenter er omfattet av taushetsplikt, gjelder reiseprogram eller kan gjøre det lettere å gjennomføre straffbare handlinger.

Personlige forhold

Kong Harald har tidligere uttrykt bekymring for at privatpersoners brev til ham om en vanskelig oppvekst, eller barns personlige historier, skal komme ut dersom kongehuset kommer inn under offentlighetsloven. Men uttalelser fra flere eksperter peker i motsatt retning:

- Dersom det blir aktuelt å omfatte hoffet er det ingen tvil hos meg om at slike brev vil falle helt utenfor innsynsretten, sa Nils Øy, medlem i Pressens Offentlighetsutvalg, til Aftenposten i mai.

Løstegaard i Justisdepartementets lovavdeling understreker overfor Dagbladet at liknende problemstillinger allerede håndteres i staten og kommuner.

- Flere offentlige organer får brev om slike vanskelige livssituasjoner i dag. Når det gjelder organer som er underlagt offentlighetsloven og forvaltningsloven, følger det av offentlighetsloven § 13 første ledd at opplysninger som er omfattet av lovfestet taushetsplikt, er unntatt fra innsyn. Det følger videre av forvaltningsloven § 13 første ledd nummer 1 at opplysninger om noens «personlige forhold» er taushetsbelagte, sier Løstegaard til Dagbladet.

Løstegaard er en av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven og var sentral i utarbeidelsen av veilederen til dagen lovtekst og forskriften.

Dagbladet har spurt Slottet om hvordan kong Harald og hoffet nå stiller seg til vurderingen. Spørsmålet ble ikke besvart.