Folket bestemmer - kommunen utfører

LAV TILLIT til offentlige institusjoner, utro velgere, synkende valgdeltakelse, færre partimedlemmer og økende politikerforakt er med på å forklare hvorfor de politiske miljøene leter etter svar på hvordan de kan styrke sin egen legitimitet. For å gjøre noe med dette, har det blitt skapt en flora av ulike deltakelsesformer på nasjonalt og lokalt plan de siste tiårene. Men felles for alle disse er at de gir innbyggerne liten eller ingen innflytelse. I beste fall får folk mulighet til å få meningene sine hørt, i verste fall får de bare informasjon om hvilke beslutninger politikerne allerede har tatt.Kontrasten mellom Norge og Brasil kunne i så måte ikke vært større. I Brasil har et hundretalls kommuner innført noe som kalles deltakende budsjettering. Kommunene arrangerer åpne allmøter i bydelene hvor alle innbyggerne inviteres å være med på å bestemme - ikke bare mene noe om - hvordan budsjettmidlene skal brukes. I tillegg velger de sine egne delegater og representanter som skal utforme detaljene i budsjettet i tråd med prioriteringene som ble lagt på allmøtene.«O povo decide. A Prefeitura faz.» står det skrevet på t-skjortene til de kommuneansatte i den brasilianske storbyen Recife. På norsk betyr dette «Folket bestemmer. Kommunen utfører.». Recife har 1,6 millioner innbyggere, og hvert år deltar mellom 70-80.000 mennesker i å lage kommunebudsjettet. I år kommer disse menneskene til å bestemme over mer enn 360 millioner norske kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I RECIFE lever over 60 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Mangelen på offentlige velferdstilbud og infrastruktur er enorme. I middelklassens bydeler pipler kloakken opp gjennom sprekker i fortauene. I de arbeidsløses bydeler dør barna fordi det ikke finnes kloakkrør i det hele tatt. Tidligere sørget korrupsjon for at kommunens penger forsvant i det store intet - det fantes poster i regnskapet for prostituerte til høyere embetsmenn.Alt kunne med andre ord bare bli bedre da deltakende budsjettering ble innført av ordføreren fra det brasilianske Arbeiderpartiet (PT) i år 2000. Selv om Recife ikke sitter igjen med særlig mye etter at de har lønnet sine ansatte og gitt sitt bidrag til nedbetalingen av Brasils utenlandsgjeld, har det likevel skjedd en betydelig omfordeling av budsjettmidler til de fattiges fordel. Flere skoler har blitt renovert, flere gater asfaltert, flere barn vaksinert og flere voksne kan lese og skrive under deltakende budsjettering enn under noe tidligere budsjettsystem.Recife kommune ser det som sin oppgave i å tilrettelegge den folkelige deltakelsen. Siden få, hvis noen, andre kommuner i verden i dag kan vise til like omfattende folkelig deltakelse, kan det være verdt å gi et grovt bilde over hvordan 40 personer fra budsjettsekretariatet i Recife klarer å koordinere så mange menneskers deltakelse.Egenorganinsering: Fra januar til mars reiser de kommuneansatte rundt i bydelene for å oppfordre folk til å engasjere seg i budsjettprosessen. De informerer om økonomiske rammer og hva administrasjonen har gjort med fjorårets budsjett. Innbyggerne danner egne foreninger for å få størst mulig medbestemmelse på allmøtene. Antallet delegater en forening kan utnevne er avhengig av hvor mange medlemmer de klarer å samle i sin gruppe. Den politiske budsjettdebatten tas hånd om av innbyggerne i deres nærmiljøer.

ALLMØTER: Mellom april og juni arrangerer kommunen allmøter i bydelene som er åpne for alle over 16 år. Disse møtene kan ha alt fra to hundre til godt over tusen deltakere, avhengig av hvor store behovene er i bydelen og hvor godt innbyggerne har klart å organisere seg. Deltakerne stemmer over hvilke tiltak som er viktigst for sin bydel, og kan prioritere mellom sektorer som helse, kultur, renovasjon, sosialstøtte, sport, fritid, arbeid, med mer. For å unngå lokalt sneversyn arrangerer kommunen i tillegg temabaserte allmøter på tvers av bydelene.Delegater og representanter: Delegatene velges av foreningene i bydelene med et tydelig mandat: Å lage et budsjett i tråd med folkets ønsker. Hvis de ikke følger prioriteringene som legges på allmøtene kan de trekkes tilbake og erstattes av andre. Fra juli til desember møtes nærmere 2.500 delegater for å forhandle seg fram til et resultatet med kommunen. Et representantskap i delegatforsamlingen står ansvarlig for å samle alle trådene i et ferdig budsjettdokument.Bystyret: Dette dokumentet overlates så til bystyret som fatter det endelige budsjettvedtaket i desember. Deltakende budsjettering er altså ikke et gjennomført direkte demokrati - det er politikerne som til syvende og sist sitter med makten til å godkjenne eller vrake budsjettet. Men man bør ikke underskatte den moralske makten som ligger i deltakerbudsjettet. I løpet av fem år med deltakende budsjettering i Recife har bystyret ennå ikke våget å stemme ned delegatenes budsjettforslag.På grunn av sin suksess i Brasil har deltakende budsjettering blitt overført til en rekke nord-amerikanske og europeiske byer, hvorav Toronto og Sevilla er blant de mest kjente. I september i fjor leverte et aksjonsnettverk av velforeninger og politiske organisasjoner i Oslo et innbyggerinitiativ til bystyret, hvor de ba kommunen gjennomføre forsøk med deltakende budsjettering i én eller flere bydeler. Sosialistisk Venstreparti har inkludert det samme i sitt handlingsprogram for kommende Stortingsperiode.Økonomisk kaos. Brutal interessekamp. Ansvarsfraskrivelse. Den sterkestes rett. I følge en rekke framtredende politikere og akademikere er dette prognosene for hva som vil skje dersom deltakende budsjettering innføres i Norge. I mai i år stemte bystyreflertallet ned forslaget fra aksjonsnettverket i Oslo (SV, Venstre og RV var de eneste partiene som støttet innbyggerinitiativet) - flertallet var ikke engang villige til å utrede muligheten for å gjennomføre et prøveprosjekt i hovedstaden. Da Audun Lysbakken (SV) forrige uke lanserte ideen om folkelig medbestemmelse i kommunebudsjettene, ble han kritisert på lederplass i VG for å være både naiv og populistisk. Kommunalminister Erna Solberg mente at deltakende budsjettering ville utvikle et demokrati som gir makten til de som skriker høyest.

ERFARINGENE FRA RECIFE og andre kommuner i Brasil viser imidlertid at disse påstandene er ubegrunnede. Økonomistyringen viser seg å ha blitt forbedret fordi åpenhet og utbredelsen av kunnskap om budsjett har vanskeliggjort korrupsjon og ført til krav om økt effektivitet. Alle kommuner som gjennomfører deltakende budsjettering har blitt enige om mekanismer som fordeler penger til de bydelene som trenger dem mest - ikke til de gruppene som skriker høyest. Stikk i strid med mange akademiske spådommer er ikke flertallet av deltakerne høyt utdannede menn - de er kvinner, de er fattige og har lite eller ingen utdanning. Når deltakende budsjettering likevel møter så mye dårlig begrunnet motstand fra de politiske miljøene i Norge, kan det tyde på at reaksjonen mer er basert på en instinktiv redsel for at slagordet fra Recife skal bli virkeliggjort i Norge - at kommunene gjør det folket bestemmer.