Folket i fotballrus

Fotball er opium for folket, og EM er en høymesse for fotballen, et eneste stort frelsesmøte, kommenterer forfatteren Karsten Alnæs.

Her er mitt beskjedne bidrag til analysen: Mange av den nye fotballkirkas vekkelsespredikanter holder ikke mål. De prater i munnen på hverandre, har ingen ting å melde og altfor lang sendetid.

En fotballkamp varer i 105 minutter, pausen inkludert. NRKs sending fra og om kampen Spania- Norge varte i hele 165 minutter. Kampen ble en nervepirrende forestilling, med Arne Scheie i storform. Men fyllstoffet - av en hel times varighet - var dårligere enn noen gang.

Pratesjuk

Den pratesjuke Jan Åge Fjørtoft spiller dårlig på lag med lektor Nils Arne Eggen, og programleder Espen Graff lykkes sjelden med morsomhetene sine.

- Vi e' jo spent! avslørte Eggen, da Graff kom med det evinnelige spørsmålet om magefølelsen.

TV2 sliter med det samme problemet. Det går ganske bra så lenge det spilles på banen. Tida før og etter kampen kan være et mareritt.

I redsel for at det ikke skal bli morsomt nok har begge kanalene dessuten satset på underholdere, i tillegg til klovnene i fotballstudio.

Klovner

NRK har engasjert komikerparet Nils og Ronny. Det er på en måte greit. Nils og Ronny skal bare være morsomme. De er ikke morsomme, men det finner jeg meg i.

TV2s svar på Nils og Ronny - Mini Jakobsen og Davy Wathne - har et større problem. De skal være både journalister og komikere, og det er ikke lett.

EM må nok vare helt til jul hvis Mini og Davy skal komme i scoringsposisjon. Maken til hjelpeløst, sjølopptatt amatørklovneri har jeg sjelden sett i norsk fjernsyn.

Hvis fotball er opium, er det all grunn til å tro at både Mini og Davy har fått i seg en overdose. Her trenger vi et metadonprosjekt.

Øyeblikket

Kanskje bør vi også melde Egil «Drillo» Olsen på en avvenningskur. I går hørtes det ut som om han rett og slett ble sint da Arne Scheie doserte om nye fotballregler.

- Ja, jeg vet det! bjeffet vår tidligere landslagstrener.

- Ja, jeg vet at du vet det, men det kan være seere i Norge som ikke vet det, kvitterte landets fremste ballekspert.

Det var et fantastisk tv-øyeblikk - nesten like stort som da Steffen Iversen - sønn av Odd - steg mot himmelen og traff ballen med hodet.

Resten er fotballhistorie. Amen!