Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Iran

Folket i Iran reiser seg

Bensinpris-demonstrasjonene er et symptom på større problemer i landet

LANDSDEKKENDE: Økningen av bensinprisene møtte store protester i Iran i november. Nå har det vokst til en landsdekkende protest, ikke bare mot bensinprisene, men også korrupte myndigheter, skriver innsenderen. Foto av ødelagte pensinpumper i Teheran 20. november: Nazanin Tabatabaee / Reuters / NTB Scanpix
LANDSDEKKENDE: Økningen av bensinprisene møtte store protester i Iran i november. Nå har det vokst til en landsdekkende protest, ikke bare mot bensinprisene, men også korrupte myndigheter, skriver innsenderen. Foto av ødelagte pensinpumper i Teheran 20. november: Nazanin Tabatabaee / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

De siste ukene har det iranske folket tatt til gatene for å protestere mot den brutale teokratiske staten. Det som startet som en protest mot de økende bensinprisene har blitt til en folkeaksjon mot statens mangeårige korrupsjon, undertrykking av innbyggerne og mot deres utenrikspolitikk.

Torsdag 14. november bestemte myndighetene over natta seg for å øke bensinprisene mellom 50 til 300 prosent. I en uttalelse fra regjeringen, hevdet president Hassan Rouhani at målet med dette tiltaket er å hjelpe 18 til 19 millioner husstander med lavinntektsfolk.

Dette utløste store demonstrasjoner i byer over hele Iran, der sjåfører forlot kjøretøy på motorveier og demonstranter sperret veiene. Det som startet som en sivil ulydighetsaksjon blant arbeiderklassen, har utviklet seg til en landsdekkende protest mot ikke bare bensinprisene, men mot de korrupte myndighetene i Iran.

For å forstå folkets misnøye må vi sette oss inn i Irans økonomiske situasjon. De siste 40 åra har vært preget av undertrykking, brutalitet, korrupsjon og vedvarende fattigdom. Korrupsjon har siden begynnelsen av den islamske republikken i 1979 drevet millioner av mennesker under fattigdomsgrensen og inn i nød.

I Iran er korrupsjon et massivt problem. Ingen deler av det styrende systemet har vært immune mot korrupsjon, ifølge den iranske økonomen Hossein Raghfar. Lederne av regimet, ledelsen av revolusjonsgarden (IRGC), Basij-militsen og deres familier har tilrøvet seg milliarder av dollar gjennom blant annet nasjonale ressurser og kredittinstitusjoner.

Mens eliten lever luksuriøse liv, klarer folk flest seg knapt gjennom måneden. Det har resultert i hyppige protester de siste åra i Iran. Blant annet i desember 2017, da brøt protestene ut på grunn av en prisvekst på 40 prosent på basisvarer. Men fattigdommen og den sosiale misnøyen er enda verre nå i 2019.

I Iran lever 75 prosent av innbyggerne i fattigdom. Arbeidere og bønder har en inntekt som er mer enn fem ganger under fattigdomsgrensen. En familie på fire som bor i et urbant område og har en månedlig inntekt under 52 millioner rials ($430) og familier i rurale deler av landet med en inntekt på under 20 millioner rials ($170) per måned lever i fattigdom. Denne beregningen tar hensyn til kostnadene for alle nødvendige varer, ikke bare mat, når fattigdomsgrensen blir satt.

STERKE INNTRYKK: Nye bilder fra Iran viser hvordan myndighetene skyter mot demonstranter fra tak. Video: Amnesty Vis mer

Dessuten er den samlede arbeidsledigheten for tida på 12 prosent. Ungdommene i Iran bærer belastningen av arbeidsledigheten enda mer; blant unge er den på over 30 prosent i et land hvor over 40 prosent av Irans 80 millioner innbyggere er under 25 år. Mange av disse er høyt utdannede.

De siste åra har innbyggerne rettet sin frustrasjon mot USA sine sanksjoner og dens konsekvenser. Misnøyen er stor blant befolkningen i et land som sitter på verdens fjerde største oljereserver og nest største gassreserver.

Den iranske økonomien er den nest største i regionen etter Saudi-Arabia. Men siden mai 2018 har president Donald Trump innført flere runder med sanksjoner som har ødelagt Irans økonomi enda mer ved å stenge Irans oljeeksport fullstendig.

KONFLIKT: Forholdet mellom USA og Iran har blitt ekstra spent den siste tiden. Fra talerstolen på FNs generalforsamling ga USAs president Donald Trump klar beskjed om hva han synes om Iran. Video: AP Vis mer

Som et resultat har valutaen sunket, prisstigningen er kraftig og det er mangel på mat og medisinsk utstyr. Ifølge EU-tall er inflasjonen mer enn 40 prosent og kostnadene for mat og medisin har steget med 40 prosent til 60 prosent.

Sanksjonene er ikke rettet mot spesielle selskaper eller mot landets ledere; i stedet er det vanlige folk over hele landet som kjenner på byrden av sanksjonene. Myndighetene derimot hevder at sanksjonene har ingen innvirkning på økonomien. Det er nettopp fordi de lever luksuriøse liv og nyter alle goder mens resten av befolkningen har ingenting å rutte med.

Dagens økonomiske situasjon krever at USAs sanksjoner mot Iran stoppes. Men det er imidlertid naivt å tro at hvis sanksjonene skulle bli opphevet så vil folks liv bli bedre. Folks levekår har vært elendig siden dette regimet kom til makten i 1979; korrupsjonen gjennomsyrer økonomien og militærutgiftene er svært høye. Det islamske regimet har brukt milliarder av dollar på utenrikspolitikk i Midtøsten; de har sendt penger, våpen og soldater til for eksempel Syria, og støtter økonomisk Hamas i Palestina og Hizbollah i Libanon.

Det iranske folket tar ikke bare til gatene på grunn av de høye bensinprisene, som er god nok grunn i og for seg da prisene på mat og medisiner vil øke i takt med bensinprisene noe som vil igjen føre til enda mer fattigdom.

Protestene handler om å endre systemet; folks misnøye har bygget seg opp i årevis. Og selv om responsen til myndighetene har vært en total internettstopp og brutale overgrep, vold og drap på demonstrantene, vil dette neppe være siste gang protester og opprør oppstår i Iran. Så lenge dette regimet fortsetter å eksistere vil det iranske folket også fortsette å reise seg mot det brutale systemet.