RANDI GRESSGÅRD burde få en medalje for å ha startet en debatt om det norske folke-begrepet og dets effekter. De som har tatt opp hansken, har hovedsakelig fokusert på hva avisen Klassekampen er og bør være. Sikkert interessant, men neppe så interessant som den debatten Gressgård vel i utgangspunktet la opp til. Jeg iler derfor til hennes side med a) en historisk gjennomgang av hvorfor vi har fått det folkebegrepet vi har fått og b) noen forslag til effekter av at vi har det.Et begrep må forstås gjennom sitt forhold til andre begreper, i tilfellet «folk» først og fremst i forhold til «stat». Begrepet «stat» i Norge er knyttet til innføringen av embedsmannsstaten. Frem til 1625 var Norge en av den danske helstats bakevjer. I løpet av 1600-tallet vokste den helstatlige administrasjon, og antallet embedsmenn som var utplassert i Norge steg til omkring 1200. Disse embedsmennene utgjorde kjernen i en gruppe på omkring 5000 mennesker som styrte landet, og var kjent som «øvrigheten». Denne gruppen administrerte de omkring 80.000 hushold som utgjorde «almuen».