Folket mot mangfoldet

Før vi kvitter oss med det nasjonalistiske, bondeorienterte folkebegrepet har intellektuelle som ikke snakker på vegne av folket, ingen legitim plass i det norske ordskiftet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

RANDI GRESSGÅRD burde få en medalje for å ha startet en debatt om det norske folke-begrepet og dets effekter. De som har tatt opp hansken, har hovedsakelig fokusert på hva avisen Klassekampen er og bør være. Sikkert interessant, men neppe så interessant som den debatten Gressgård vel i utgangspunktet la opp til. Jeg iler derfor til hennes side med a) en historisk gjennomgang av hvorfor vi har fått det folkebegrepet vi har fått og b) noen forslag til effekter av at vi har det.Et begrep må forstås gjennom sitt forhold til andre begreper, i tilfellet «folk» først og fremst i forhold til «stat». Begrepet «stat» i Norge er knyttet til innføringen av embedsmannsstaten. Frem til 1625 var Norge en av den danske helstats bakevjer. I løpet av 1600-tallet vokste den helstatlige administrasjon, og antallet embedsmenn som var utplassert i Norge steg til omkring 1200. Disse embedsmennene utgjorde kjernen i en gruppe på omkring 5000 mennesker som styrte landet, og var kjent som «øvrigheten». Denne gruppen administrerte de omkring 80.000 hushold som utgjorde «almuen».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer