DEBATT

Folket sier ja til kommunereform

Målet med kommunereformen er mindre byråkrati, mer lokaldemokrati og bedre tjenester til innbyggerne der de bor.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) står i spissen for den nye kommunereformen.Meningsmålinger viser at befolkningen, lokalpolitikere, rådmenn og ordførere vil ha færre og større kommuner, skriver kronikkforfatterne.
Foto:  NTB scanpix
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) står i spissen for den nye kommunereformen.Meningsmålinger viser at befolkningen, lokalpolitikere, rådmenn og ordførere vil ha færre og større kommuner, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Heidi Greni og Senterpartiet sentralt motarbeider kommunereform. I et innlegg i Dagbladet 21. september gir hun uttrykk for dette, og mener samtidig også at folket er mot kommunereform.

Vi har ikke vedtatt kommunereformen for å forandre Norge, men fordi Norge har forandret seg. Kommuner over hele landet er nå inne i beslutningsfasen hvor de tar stilling til om de er best tjent med å stå alene, eller om det er nødvendig å slå seg sammen for å sikre innbyggerne bedre tjenester.

Meningsmålinger viser at befolkningen, lokalpolitikere, rådmenn og ordførere vil ha færre og større kommuner. Det er også et bredt flertall på Stortinget for kommunereform. Vi vil benytte anledningen til å forklare hvorfor.

Det er 50 år siden forrige gang kommunegrensene ble trukket opp. Siden den gang har kommunene fått langt større, flere og mer komplekse oppgaver. Eksempler er barnehager, barnevern, eldreomsorg, tilbud til psykisk utviklingshemmede og kunnskapsløftet i skolen. Dette skal håndteres med høy kvalitet - uansett om kommunen har 700 eller 600.000 innbyggere. Det sier seg selv at mange viktige tjenester blir sårbare.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer