Folkets åndelige møblering

Ved 40-årsjubileet er det på tide å innrømme: Vårt åndelige inventar og alibi er månedens bok fra Den norske Bokklubben.

Vi kommer fra møblerte hjem. I en veggseksjon av BBB-reoler sto bokklubbøkene oppstilt som et åndelig alibi, en sosialdemokratisk bekreftelse på at vi ikke lenger levde av brød alene. I dag feirer Den norske Bokklubben, den opprinnelige og ekte, seg selv og 40 år med seminar på Grand Hotel i Oslo. Og sannelig har hun noe å feire dagens direktør, Kari Spjeldnæs. Superfeminin og flink har hun og hennes norske bokklubb i årenes løp distribuert 43 millioner bøker - en stabel på høyde med 43 Galdhøpigger. Spjeldnæs står i sannhet for et stort stykke kulturhistorie:

Den norske Bokklubben brakte litteraturen ut til folket. Og i et sosiologisk perspektiv er vi alle hennes disipler.

Hva hadde vi vært?

For hva hadde det postmoderne landskapet vært uten AEG Turnamat automatisk vaskemaskin (vervepremie for 80 medlemmer, 1965) eller brødbakemaskin for den travle husfar år 2001?

- Den norske Bokklubben har hele tida vært opptatt av kvalitet. Vi benytter trefritt, bestandig papir. Bøkene framstilles i helbind og er sydd i ryggen. Vi er opptatt av at litteraturen skal vare, sier Kari Spjeldnæs.

Det er kontinuitet over Den norske Bokklubben. Den aller første medlemsreisen våren 1966 gikk til Hellas.

Klassikerne er mange blant de 365 forfatterne som hittil er utgitt: Bjørnson, Blixen, Conrad, Dickens, Dostojevskij, Flaubert, Hamsun, Hugo, Ibsen, Kafka, Marques, Miller, Strindberg, Tolstoj, Mark Twain og - sist, men ikke minst - Sigrid Undset. Hun er Den norske Bokklubbens mestselgende forfatter. «An-Magrit» av Johan Falkberget topper lista over månedens best solgte enkeltbok med 184000 solgte eksemplarer. Det var i 1974.
Yngvar Ustvedt, pensjonert programleder i NRK og forfatter av samtidshistorien «Det skjedde i Norge» påpeker at gullalderen i begynnelsen av 1970-åra ikke er tilfeldig:

- Oppblomstringen av Den norske Bokklubben skjer samtidig med billigbøkenes gjennombrudd. De store salgstallene kommer samtidig med at etterkrigsgenerasjonen etablerer seg. For et lite land som Norge er både tallene og kvaliteten imponerende, ja, en forlagsbragd, sier Yngvar Ustvedt.

Verdens beste

Direktør Kari Spjeldnæs sier like godt at hun leder verdens beste bokklubb.

Karsten Alnæs, formann i Den norske Forfatterforening er mer nøktern, naturlig nok, men gir administrerende direktør det hun fortjener:

- Bokklubbene har positivt profilert norsk skjønnlitteratur. Bøkene er blitt tilgjengelige for et stort publikum, og en del av det store økonomiske overskuddet er tilbakeført forfatterne i form av fond som er kommet hundretalls av våre medlemmer til gode, framhever Karsten Alnæs.
Typisk er også kvinnenes dominans, Kari Spjeldnæs?

- I dag er 74 prosent av medlemmene kvinner, 58 prosent har universitetsutdannelse, 16 prosent arbeider innen forskning eller utdannelse, halvparten er gift, 11 prosent samboere...
- Så det er altså ikke helt riktig at den typiske bokklubbleseren er en skilt lærerinne...?

- Nei, men vi har alltid hatt mange kvinnelige lesere. Før var det ofte sånn at mannen betalte postanvisningen mens kona leste bøkene... Både Kari Spjældnæs og Runhild Skjølaas ser lyst på framtida: - Vi tror folk fortsatt vil lese uten flimmer og surr.

Eller uttrykt med et språk de oppdaterte medlemmene i Den norske Bokklubben forstår: Vervepremien er espressokanne og suppebolle.

DE BESTEMMER: Direktør Kari Spjeldnæs (t.v) og redaktør Runhild Skjølaas - driftige damer som styrer vårt åndsliv.Foto: ANNIKEN MJAALAND