Folkets favoritt er litt redd språket

Synne Lea har så langt bare gitt ut én diktsamling.

(Dagbladet.no): Like fullt ble diktet hennes «Munnen min er full» stemt inn i diktantologien for folkets hundre favorittdikt, «Dikt i hundre», som nå er ute på Orkana forlag.

- Hva har du da å si til at et av folkets hundre favorittdikt er ditt?

- Åh! Det var så overraskende. Jeg ble veldig, veldig glad. Litt lykkelig, faktisk.

Synne Lea er over seg fremdeles.

- Å få dele en stemning, opplevelse, følelse, få skrive ord som blir andres, og ikke minst at andre mennesker tar inn noe jeg har skrevet, det gjør meg så takknemlig, det er en ære. Jeg er i blant litt redd for språket når jeg ikke klarer å uttrykke det jeg trenger, så når jeg får vite at det treffer noen er det litt magisk, sier hun:

- Da er det som om diktet lever selv fordi noen lar det leve.

Mye ros

Synnes bok har solgt tett oppunder 2000 eksemplarer, noe som er gode tall for en debutbok, og særlig for en debut-diktsamling.

OVERVELDET: Synne Lea har skrevet et av folkets hundre favorittdikt. Foto: Tom Martinsen
OVERVELDET: Synne Lea har skrevet et av folkets hundre favorittdikt. Foto: Tom Martinsen Vis mer

Boka fikk også god mottakelse av kritikerne da den kom.

- Det gleder ein poesientusiast å få ei bok som dette i hendene. Her er noko overtydande naturleg i utforskinga av språklege utvegar. Det er rett og slett friskt og morosamt å lesa, skrev kritikeren Helge Torvund om boka.

Synne ble ekstra glad fordi hun selv har sansen for forfatteren Helge Torvund.

- Skriver du stadig? Har du noe nytt på gang?

- Jo, jeg skriver. Å skrive er nesten blitt som å puste for meg. En lyd jeg må ha i meg, en måte å oppleve livet på, ett øye eller to ekstra, en tredje hånd kanskje, hvis jeg er heldig. Det er som om ordene må gjennom hele meg først, må gjennom hele kroppen.

- Hvilket dikt ville du selv valgt deg, hvis du skulle trukket ut ett fra 1905-2005?

- Det er nesten fryktelig å velge ut ett dikt. Det er så mange dikt jeg har et nært forhold til. Jeg kunne antakelig plukket ut et nytt hver dag. Men disse dagene har jeg «(pode)» fra samlingen «Takk» av Gunnar Wærness mye i meg.

- Dessuten har jeg lenge vært glad i Astrid Hjertenæs Andersens «Vandrersken». Men da ble det visst ikke ett.