Folkets forslag til Fjordbyens fineste flik: et grønt Filipstad

Og utbyggernes? Parkeringsplass med panoramautsikt?

BYPLANLEGGING: Snart er Fjordbyen ferdig. Finansen har flyttet inn i Barcode. «Empty-nesters» selger eneboligene på Nordstrand og flytter til Sørenga. Nasjonalmuseum og bibliotek er vedtatt. På Tjuvholmen gjøres de siste byggene klare for innflytting. Dette er Oslos nye fasade de neste hundre årene, med mindre havet stiger mer enn forventet.
Det har vært heftig diskusjon, særlig om Barcode, eller Operakvarteret, som det ble hetende i salgsbrosjyrene etter all den negative omtalen. Barcode ville bli en vegg mellom by og fjord, mente kritikerne. Nei, da, det blir gode siktlinjer og hvis du ikke bor i loftsetasjen, vil du ikke se over nabogården, uansett, så hvorfor klage over noen høyblokker helt nede ved vannkanten.

Uansett, for dem som likte alternativene bedre, er Bjørvika en tapt sak. Tjuvholmen, likeså. Filipstad, derimot, er ennå ikke tapt. Her er ingenting vedtatt. Filipstad er fortsatt en blank flate som skal bli til en bydel. 320 dekar skal fylles med boliger, næringsbygg, parkanlegg, strandpromenade og fergeterminal. Spørsmålet er hvor mye som skal gå til hva.
Og hvor mye er 320 dekar, spør du kanskje. Det er 45 fotballbaner. Like stort som Vigelandsanlegget. Omtrent 100 dekar større enn Slottsparken. Mye plass å boltre seg på for både norske og utenlandske arkitekter.

Men før byggene tegnes, må gatene plasseres. Noen skal være bredere enn andre, helst i forlengelen av eksisterende gater, slik at forbindelsen med resten av byen blir så organisk som mulig. På byråkratisk kalles dette en områderegulering. Det låter knusktørt, men er selvsagt ulidelig spennende. De ansvarlige i Plan- og bygningsetaten (PBE) skal sørge for siktlinjer, slik at du kan stå langt oppe i Huitfeldts gate og se fjorden i det fjerne. Og når du står i andre enden, på strandpromenaden, skal du kunne kaste blikket langt innover i det urbane landskapet. Vi mennesker setter pris på slikt. Det gir oss en viss estetisk tilfredsstillelse, enten vi er klar over det, eller ikke.
Den endeløst fascinerende reguleringen av området skal også plassere de grønne flekkene, steder der lokalbefolkningen kan puste. Og siden Filipstad er en del av Fjordbyen, bør det settes av plass til en ekstra stor grønn flekk, et område med strand og andre herligheter som gjør stedet til en destinasjon for byens innbyggere. En gave til byen, som det heter. En gave man ikke kostet på seg i Bjørvika.
Hvor stor skal Brannskjærparken være? Ifølge PBE er 50 dekar rikelig. Men vi snakker om 16 prosent av det totale arealet, en drøy sjettedel av den siste biten av Fjordbyen, en bit som vil virke enda mindre når Kielferga ligger til kai. Dessuten er det samlede arealet på M/S Color Fantasy omtrent det dobbelte av Brannskjærparken. For å si det noe flåsete: Hvorfor skal byens innbyggere ha mindre plass å boltre seg på enn de fergereisende?

Jeg tviler på at det var slik lokale krefter formulerte seg på Ruseløkka og Skillebekk da de bestemte seg for å lage et eget forslag til områderegulering, men essensen er den samme: Framtidas hovedstad blir til foran øynene våre, men hvem former den?
De tunge aktørene i utformingen av Fjordbyen, er grunneierne, Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS (NSB). I samarbeid med disse har Plan- og bygningsetaten utviklet forslagene som ble presentert i februar i fjor. Planen førte til at lokale velforeninger satte i gang en såkalt plansmie, det vil si folkemøter der man kan komme med forslag til hvordan Filipstad bør bli. Man hyret så inn stjernearkitekt Niels Torp for å lage en områderegulering på grunnlag av forslagene.
Det mest markante særtrekket ved denne planen, er at Filipstad er betraktelig grønnere enn i det offisielle forslaget. Grunnen er at hele fergeterminalen er plassert under et grønt lokk, slik at parken har vokst til 110 dekar. Det er vanskelig å ikke se dette som en mer menneskevennlig plan, en flottere gave til befolkningen enn den grunneierne og PBE har tenkt å spandere. Hvorfor har ikke tungvekterne foreslått en park over den 70 dekar store fergeterminalen? Kan det skyldes at terminalen må bekostes av Oslo Havn?

Flere arkitekter har det siste året kommet med kraftig kritikk av det PBEs plan for Filipstad. Ole Wiig, tidligere president i Norske arkitekters landsforbud, har ved flere anledninger kritisert PBE for slett arbeid og et forslag uten de store grepene som Filipstad-planen fortjener. Kåre Willoch har uttalt til Arkitektnytt at «gode grønt- og uterom på Filipstad er viktigere enn en absolutt markagrense. Et barn kan jo ikke sette seg i bil for å reise til skogen.»
Stein Kolstø, ansvarlig for Filipstadplanen ved PBE, uttaler til Arkitektnytt at Filipstad aldri kan bli ordinært. Bare det at området er sentrumsnært og sørvendt, vil gi Filipstad identitet.

Selvsagt vil den foreslåtte planen gi en utmerket bydel på mange vis. Men er det den planen innbyggerne vil ha, hvis de kunne velge? Hvis man har muligheten til å legge en enorm fergeterminal og parkeringsplass under en grønn park, til glede for befolkningen, hvorfor skal man ikke gjøre det? Hva hadde Operaen i Bjørvika vært uten taket?

Selv bor jeg på tjukkeste østkant og synes Frognerfolk har det fett nok, med breie gater og god siktlinje langs kastanjetrærne i Bygdøy Allé. Men jeg vil likevel hevde at en grønnere fjordby, med en sammenhengende park fra Skillebekk til tuppen av Filipstad, er en god idé. La oss gjøre det slik foreløpig, nå som pengene flyter. Hvis behovene endrer seg om, la oss si, tretti år, kan vi diskutere om vi vil ofre en av de mest populære grønne lungene ved sjøen, et sted med strender og attraksjoner som folk fra store deler av byen er blitt glade i. Trolig vil de fleste takke våre planleggende myndigheter for at man la et grønt lokk over fergeterminalen. Hva skulle man ellers gjort? Bygget parkeringsplass med panoramautsikt? Det ville jo vært galskap.

Det meste tilsier at den lite visjonære planen som står i fare for å bli vedtatt, er et kompromiss mellom grunneierne og PBE. Og slik må det være, tenker du kanskje. Grunneierne må gjøre tomtene sine så attaktive som mulig før salg. Det paradoksale er at grunneierne er kommunen (gjennom det svært selvstendige Oslo Havn KF) og staten (Rom Eiendom). Med andre ord, den norske stat og det kommunale havnevesenet får pengene som vil strømme inn fordi man velger det minst «grønne» forslaget. Og vær sikker, når tomtene selges, vil milliardene strømme inn (fem mrd, har Dagens Næringsliv beregnet), mens Oslo kan sitte igjen med et Filipstad «kjemisk fritt for attraksjoner», for å sitere Ole Wiig. Det kaller jeg en gave til innbyggerne.

Mikael Godø skriver om film og arkitektur i Dagbladet.

PLANSMIA: Lokalbefolkningen ved Filipstad ønsker å legge fergeterminal og parkeringsplass under lokk, men lite tyder på at de vil nå fram. (Illustrasjon: Ole A. Krogness/perspektiver.no for Niels Torp AS Arkitekter MNAL)
OVERSIKTSBILDE
OMRÅDET: Plan- og bygningsetatens reguleringsplan. (Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten ved Fjordby- og Bjørvika-enheten.)
PLAN & BYGGS ALTERNATIV: Plan- og bygningsetatens hovedforslag til områderegulering for Filipstad.