Folkets matmor

Tv var sjelden som erotisk som når Ingrid Espelid Hovig ga seg det nynorske nytelsesvokabularet i vold.

||| Husstellærerinnen fra Askøy var med allerede under prøvesendingene fra Marienlyst i 1959. NRK-ledelsen hadde fått med seg at matprogrammer var blitt stort i andre land, men utformingen «Fjernsynskjøkkenet» fikk var genuint norsk. Folkeopplysningsideologien svevde over grytene; maten skulle være sunn, rimelig og lettlagd. Hygiene var viktig. Ingrid var oppdatert på det siste i kostholdsvitenskap, særlig gjennom samarbeidet med professor Kaare Norum.

Maten skulle være god også. Det bodde et sansevesen bak den effektive, rasjonelle fasaden. Oldtidens tv var sjelden så erotisk som når denne sprakk, når Ingrid ga seg lidenskapen og det nynorske nytelsesvokabularet i vold.

I de tre tiårene da Ingrid hersket suverent på skjermen tirsdag kveld forvandlet det norske kostholdet seg dramatisk. Verden kom veltende inn, både som importvarer og som matkultur. Og Ingrid balanserte mellom tradisjon og innovasjon. Da hun fyrte opp sin første tv-pizza, var det nesten bare avantgarden i Oslo som hadde smakt vidunderet.

Det påstås at det ikke var Ingrid som spikret den stående vendingen «No har me juksa litt ...», men Trond Kirkvaag i en godlynt tv-parodi. Uansett begynte hun å bruke den selv. Hvis vi legger sammen «juksa litt», en dusk kruspersille og spørsmålet om sprø svor på juleribba, får vi et absolutt tv-ikon, et av de aller, aller største.

Torgrim Eggen er forfatter og medlem av Dagbladets tv-jury.