GIKK BORT TIRSDAG: Walid Al-Kubaisi, skribent, forfatter og samfunnsdebatant, gikk bort tirsdag, 60 år gammel. Her er da han ble intervjuet av Dagbladet i 2016. Foto: Henning Lillegård
GIKK BORT TIRSDAG: Walid Al-Kubaisi, skribent, forfatter og samfunnsdebatant, gikk bort tirsdag, 60 år gammel. Her er da han ble intervjuet av Dagbladet i 2016. Foto: Henning LillegårdVis mer

Walid al-Kubaisi (1958-2018):

Folkevandringenes frukter

Walid al-Kubaisi var både en typisk og en atypisk migrant.

Kommentar

I en tid der diskusjonene om folkevandrernes ønsker og mål hardner til, er det godt å tenke på nylig avdøde Walid al-Kubaisis eksempel. Han var både en typisk og en atypisk migrant.

Atypisk fordi han hadde overklassebakgrunn fra Irak, flyktet fra Saddam Husseins tyranni, endte i Norge og ble forkjemper for assimilering – forstått som å omfavne de gjeldende strukturene i landet han endte opp i. al-Kubaisi var «Norges-venn», men hans vennskap var ikke ubetinget.

Like gjerne som han langet ut mot snevre og autoritære tolkninger av islam, slo han ut mot naive nordboere. Til Aftenposten sa han: «Norske nyttige idioter støtter bruk av hijab fordi de tror det er påbudt i islam og de vil tolerere. De er naive. De tolererer intoleranse. På denne måten er de brukt av islamistene

Samtidig var han typisk. Det er faktisk typisk for innvandrere å være forskjellige, mangfoldige, motstridende individer. Det typiske er å være atypisk. Med bakgrunner fra all verdens ulike kulturer, religioner, geografier og tradisjoner, utgjør migrantbefolkningene et uregjerlig lappeteppe av kunnskap, erfaring, ambisjoner og muligheter.

Den stigende engstelsen hos mange som bekymrer seg for bølgene av folkevandrere, forutsetter at de ses som mer like enn de er. De må slås sammen som lykkejegere og døgenikter. Kvinnefiender, omskjærere og momssvindlere. Mafiøse sabotører med et oppdrag om hellig krig til enhver tid. Individet utslettes og erstattes av massen. Det er farlig.

Walid al-Kubaisi var og forblir en påminnelse om individualitet og vandrerens sorg. I den naive norske – og vestlige – selvdyrkelsen finnes det en utbredt tro på at ankomst innenfor murene rundt de vestlige hagene er tilværelsens høyeste mål og at de som slapp inn bare skal jobbe med seg selv for å finne sin plass.

At en migrant opplever dyp sorg ved å forlate sitt opphavssted og møte de mange små barrierene på vei mot å forstå sitt nye oppholdssted, er ikke alltid så lett å skjønne. Kanskje du må ha levd i lang tid i et samfunn der kodesystemet er grunnleggende annerledes for å fatte denne sorgen.

Walid al-Kubaisi jobbet hele sitt voksne liv i grenselandet mellom assimilering og sorg. Med sine sterke intellektuelle ressurser gikk han inn for å trenge ned i dybden av Wergelands diktning og gjøre seg kjent med nynorskens plass i norsk kultur. Slik vant han seg et rom i «bladstova» hos Dag og Tid.

Samtidig jobbet han like utrettelig i motsatt retning for å få sitt mottakerlands kultur – den norske – til å ta inn over seg utfordringene militant islamisme representerer i en naiv og tillitsnarkoman hage innenfor vestens murer. Disse kombinasjonene og innsiktene er sanne frukter av folkevandring. al-Kubaisis eksempel kan komme alle til gode.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.