Folkhemsprinsessan

HVEM: Tina Nordström. HVOR: Oslo. SAK: Sveriges nye tv-yndling snakker rolig og behersket helt fram til fotografen tar fram kameraet. Da tar hun helt av. Slik har hun sjarmert 1,4 millioner svensker.

Se, nå tror folk at jeg er helt ko-ko, ler Tina Nordström.

Den blide jenta med den særpregede skånske dialekten smiler fra øre til øre. Danser rundt fotografen og spiser bagel. Hun er på PR-tur til Norge for å promotere sin nye bok. Da får man ikke mer moro enn man lager selv.

- Det har blitt mye støy hjemme i Sverige. Hverdagen er blitt snudd opp ned. Jeg er en person folk kjenner igjen. En som mange vil snakke med, sier Tina.

Nettopp det at hun svarer, har gjort Tina populær. Folkhemsprinsessan kaller svenskene henne. Ei jordnær jente, med begge beina plantet på bakken, mener nabofolket.

- Jeg klarer i hvert fall ikke å avvise folk. Jeg liker å snakke med dem. Folk har bare sett meg på tv, men de snakker til meg som om de kjenner meg. Da må jo jeg svare, sier hun.

Tidlig debut: Tina startet tidlig. Som åtteåring serverte hun julekaffe hos foreldrene på Ramlösa Wärdshus i Helsingborg. Hun fikk så mye driks fra gjestene at hun kunne leve på det fram til påske. Men krolivet var ikke bare moro. Tina sprang heller over til bestemor når hun skulle spise middag.

- Finessemat kalte jeg og broren min kromaten. Vi ville heller spise sammen med bestemor, minnes hun.

Foran tv-kameraet eksperimenterer hun med utenlandske råvarer og nye teknikker. Mye av matfilosofien har hun likevel tatt med seg fra barndommens gryter.

- Jeg liker å gjøre det litt røft. Folk blir redd dersom man gjør for mye rart. Råvarene er det viktige, mener jeg. Folk må lære mer om råvarer, smak og sesonger. Folk skal våge å lage maten selv etterpå. Da kan det ikke være for komplisert, mener Tina.

På TV retter hun rett som det er pekefingeren mot kamera, gjør seg litt grovere i målet og kommer med moderlige råd og vink om hvordan man får maten til å smake.

- Jeg er opptatt av det. At seerne skal lære noe. Formidling er viktig, nesten like viktig som selve maten som serveres.

Endelig normal: Hun slapper av med en iste i sofaen på en kaffebar i Oslo sentrum. Etter å ha stått på restaurantkjøkken i åtte år, synes Tina at det er befriende å kunne bruke tid blant venner. Å være den som får servert maten, i stedet for selv å servere.

- Når jeg står hjemme og lager mat, kan jeg plutselig tenke: «Gud, så normal jeg har blitt.» Kokkeyrket er utrolig intenst. Du skal hele tida prestere. Gjesten bestemmer. Det føles som om verden faller sammen dersom du ser et misfornøyd menneske i restauranten. Jeg husker den vonde følelsen.

- Hva gjør man da?

- Man stenger all aggresjon inne, og smiler til gjesten. Det er det eneste man kan gjøre.

- Hvordan var det å begynne i bransjen som 18-åring?

- Man jobber hele tida. Setter seg nye mål, og drømmer seg bort. Klart det er tøft, men er man innstilt på det, så vokser man på det. Når jeg ser tilbake, angrer jeg ikke. Jeg hadde ikke vært klar for å gjøre det på nytt, men jeg er glad for alle erfaringer.

Kokkesport: Maten Tina serverer på TV står i dyp kontrast til det hun har gjort som landslagskokk og aktiv kokkesportutøver. En konkurranse der rettens utseende betyr like mye som smak. Tina var dessertjente, og forteller i boka om da hun serverte dommerne sjokoladeglaserte margarinbiter.

- Vi var bare opptatt av at det skulle se bra ut, og det var slett ikke meningen at narrekonfekten skulle spises. Det verste var at han ville ha en til, ler hun.

Hun mener det er viktig at folk flest skiller mellom mesterkokkenes konkurranseretter og maten en serverer hjemme.

- Jeg jåler veldig lite når jeg lager middag hjemme. Skal nordmenn servere fårikål, så serverer de fårikål. Man må ikke alltid tenke på hvordan maten skal danderes på tallerkenen, så lenge maten smaker.

Tina virker lidenskapelig opptatt av mat. Hun snakker om ting som er «jättegodt» med innlevelse og engasjement - dansk leverpostei for eksempel.

- Når du vokser opp i Helsingborg, får du et spesielt forhold til Danmark. Jeg er sikker på at jeg kunne dratt til Danmark bare for å spise. Leverpostei med en skive sprøstekt bacon.

Show: Utenom Sverige er det likevel Norge som i størst grad har falt for Tina. Programmene hennes har blitt vist på NRK, og mange nordmenn følger også Tina på svensk TV.

- Jeg tror nordmenn er glad i svensker. I tillegg er matkulturen ganske lik.

- Tror du en norsk TV-kokk kunne fått så mye sendetid på svensk tv?

Det blir stille et lite øyeblikk.

- Nei, eller kanskje. Når dere spiser surströmming og Janssons frästelse, burde vel vi kunne spise lutefisk og fårikål også.

UJÅLETE: - Jeg jåler veldig lite når jeg lager middag hjemme, sier Tina Nordström. Her med en bagel.