Folkrock til du dør

Setter folkrockskapet på plass.

Fairport Convention Spontant, allsidig og røft.

Sandy Denny For en stemme! CD-BOKS: 2007 har vært året hvor det føles som om man har måttet ryddet flere hyllemetere til gjenutgivelser, bokssett og raritetssamlinger med britisk folkrock. Den sammenfallende mengden har ikke bare å gjøre med at det er 40 år siden 1967 – starten for mangt og mye som har med sjangeren å gjøre. Den bør også sees i sammenheng med en fornyet interesse i tilknytning til den fremadstormende freakfolkbevegelsen, som kan sin Incredible String Band på fingrene og ser på Vashti Bunyan som en slags morsfigur. Og man må ikke se bort ifra det faktum at flere aktører fortsatt er helt på høyden artistisk. Det har for eksempel vært et usedvanlig godt plateår for Thompson-klanen: far Richard («Sweet Warrior»), mor Linda («Versatile Heart») og til og med sønn Teddy, som var med og skrev låter til mors album og selv ga ut det flotte countrystandardalbumet «Upfront & Down Low».

Må ha-plate

Fairport Convention, den gang med en pur ung og usedvanlig talentfull Richard Thompson i framtredende gitarposisjon, har feiret sitt 40-årsjubileum realt i år. Bandet som gjorde for real ale hva Grateful Dead gjorde for LSD (som en morsom skribent presist formulerte det en gang) tok riktignok «Liege & Lief»-feiringen et par år på forskudd, men deluxe-utgaven av 1969-klassikeren er en av de virkelige må ha-platene fra retroåret 2007.

Albumet i seg selv er fortsatt en åpenbaring av crossovervilje og rockfaglig nyorientering – det tok litt tid før det unge Fairport ristet av seg sine Byrds- og Jefferson Airplane-tilløp, men når de først gjorde det, ikke minst takket være Sandy Dennys vokale og tradisjonsbevisste inntog, ble resultatet ikke bare en sensasjonelt vital miks av tradisjonell britisk folkemusikk og cutting edge rock, men også et kunstnerisk sjumilssteg for et band fortsatt sterkt preget av originaltrommis Martin Lambles død i en bilulykke samme år. Langt framskredne Fairport-fans har antakelig mesteparten av bonusmaterialet spredt utover i platesamlingen fra før, og mange av BBC-opptakene finnes også på den mektige «Live at BBC»-boksen, 4 CD-er med opptak fra blant annet BBC-legende John Peels «Top Gear»-programmer fra slutten av 60-tallet.

Fairports BBC-boks kom ut i april i år og skal være et nærmest arkivtømmende dokument over gruppas eskapader i britisk rikskringkasting mellom desember 1967 og august 1974. Som BBC-sessions ofte gjør, preges også Fairports innspillinger av øyeblikks magi, hjemmefølelse, eksperimentvilje og velvalgte coverlåter. På den første disken (opptak fra 1968-69) får vi for eksempel høre to Leonard Cohen-låter («Suzanne» og «Bird On A Wire»), Gene Clarks «Tried So Hard» og Everly Brothers’ «Gone, Gone, Gone», sistnevnte også spilt inn av Robert Plant og Alison Krauss på suksessplata «Raising Sand» i år.

Tidløs stemme

Sandy Dennys «Live at the BBC», utgitt i september i år, er skrudd sammen etter identisk modell og pakket inn i samme format av samme omslagsformgiver og med identisk papirkvalitet. Har du den ene, vil det egentlig være litt tomt i hylla uten den andre. Sandy Dennys «aktualitet» denne høsten skyldes kanskje like mye utelatelsen av hennes duett med Robert Plant, «Battle Of Evermore», på den ferske Led Zeppelin-samleplata «Mothership» som at hun har fått en sang oppkalt etter seg på en av årets aller fineste plater, tidligere Jayhawks-sanger Mark Olsons «The Salvation Blues». Men hun ville altså fylt 60 år tidligere i år (hun døde i 1978, bare 31 år gammel), og BBC-boksen gjør ingen skam på hennes minne. Selv om «off air»-disken er for særskilt spesielt interesserte, er boksen spekket av eksempler på hvorfor Dennys stemme gjerne framheves som en av 60- og 70-tallets flotteste. «Who Knows Where The Time Goes» fra et John Peel-show i 1973 og «It’ll Take A Long Time» fra en Bob Harris-sending året før, for ikke å glemme DVD-en med 1971-opptak av «Late November», er bevegende stykker musikk av – og ja, her kommer t-ordet – mest tidløse slag.