Anmeldelse Det Norske Teatret, «Draum om hausten»:
Følsomheten gjør det ubestemmelige konkret og gjenkjennelig
Hudløst åpen Jon Fosse-tolkning.
TEATER: De er det stoff som brustne drømmer veves av, menneskene i Jon Fosses «Draum om hausten». Følsomme, keitete, men imøtekommende, forsøker de å nærme seg hverandre, å åpne seg. Noen ganger feiler de.
Ordene blir for direkte, eller ikke dekkende nok. Reaksjonene blir for harde, eller for utydelige. Men de fortsetter å forsøke.
Ubestemmelig
Hva skjer egentlig, i «Draum om hausten»? Er det, som tittelen sier, en drøm? En strøm av tanker i en mann alene på en kirkegård, hans ideer om og følelser for mennesker han hører, har hørt eller vil høre sammen med, om liv og død, om kjærlighet og kjærlighets død? Om erotikk og dominans, skyld, savn og lengsler, om sårbarhet og fellesskap? Eller er det en slags essens av et livsløp, satt sammen av samme manns ulike besøk på samme kirkegård, med ujevne mellomrom over år? Begge deler er mulig i Jon Fosses tekst, og begge deler er mulig i Trine Wiggens teateroppsetning.
Med Dagbladet Pluss kan du dykke ned i en verden av eksklusivt innhold som berører, beriker og begeistrer
Kom tett på de sterke historiene. Bli med på innsiden og bak fasaden. Ta gode valg i hverdagen ved hjelp av våre tips, tester og guider.
Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
