Fond for fred

HUMANITÆR HJELP: FNs globale fond for fredsbygging og nødhjelp representerer nytenkning som kan få stor praktisk betydning.

Humanitære kriser og postkonflikt-situasjoner krever umiddelbar innsats. Det står om liv, menneskeverd og menneskerettigheter. Hurtig respons som gir resultater for enkeltmennesker, er en overordnet målsetting. Men alt for ofte svikter det internasjonale samfunnet sine oppgaver. Viktige FN-reformer kan nå bidra til å endre på dette.Vi nærmer oss slutten på et år som har vært preget av naturkatastrofer - tsunamien i Asia, orkanene i Karibien og USA, flom og jordras i Mellom-Amerika, tørke og matmangel i det sørlige og vestlige Afrika og jordskjelvet i Pakistan. For bare å nevne de største. I tillegg til de voldsomme menneskelige tragediene vi her står overfor, kommer ofte den nedslående tregheten i den humanitære hjelpeinnsatsen. Regelen er ikke den hurtige internasjonale reaksjonen vi opplevde under tsunamien, men tregheten i den globale hjelpeinnsatsen i Pakistan og i Afrika.

OGSÅ I MENNESKESKAPTE humanitære krisesituasjoner, som i Darfur i Sudan, tok det for lang tid fra man hadde sikret adgang for humanitær hjelp og til den ble levert, fordi mangelen på midler hindret hurtig innsats. I postkonflikt-situasjoner er dette en hovedutfordring: Når en fredsavtale er undertegnet, tar det normalt alt for lang tid før nødvendig finansiering av fredsinnsatsen er på plass. Skjøre fredsslutninger utfordres derfor av at nødvendig demobilisering og reintegrering av soldater utsettes, ved at offentlige tjenestemenn ikke får lønn eller ved at incentiver i produktiv sektor uteblir. Dette undergraver tilliten til landets myndigheter, og resultatet er alt for ofte ny uro og tilbakefall til konflikt. FN framstår i slike situasjoner som irrelevant og uten nødvendig handlekraft. For å kunne redde liv, lindre nød, sikre menneskelig verdighet og bygge varig fred etter en konflikt, er hurtig og koordinert reaksjon avgjørende. FN er - og bør være - ledende i dette arbeidet. Men det krever at FN får de virkemidlene som skal til for at organisasjonen kan gjøre jobben. Det er en prioritert oppgave for Norge å være pådriver for at FN kan ta dette ansvaret.

PÅ FNS TOPPMØTE i september i år ble det oppnådd enighet om viktige reformer - bl.a. opprettelsen av to globale fond for henholdsvis fredsbygging og nødhjelp. Formålet er å bedre den internasjonale responskapasiteten, ved hjelp av midler som FN raskt og ubyråkratisk kan benytte i katastrofesituasjoner eller umiddelbart etter en fredslutning. Fondene skal være en stående reserve før annen finansiering kommer på plass.Dette representerer en nyskapning i FN-sammenheng som kan få stor praktisk betydning. Både ved at freds- og nødhjelpsarbeid kommer langt hurtigere i gang, og ved at FN får bedre mulighet til å se katastrofebistand og hjelp til gjenoppbygging i sammenheng. FN kan dermed i større grad styre ressursene der hvor behovene er størst.FNs nødhjelpskoordinator, Jan Egeland, har foreslått en ramme for det humanitære fondet på USD 500 mill., som skal bygges opp over 3 år. I generalsekretær Kofi Annans rapport om fondet til FNs generalforsamling skisseres tre hovedoppgaver: i) hurtig respons i de første timene av en katastrofe, ii) fokus på viktige forebyggende tiltak i en slik første fase (for eksempel vaksinasjon, immunisering, utdeling av såkorn, landbruksutstyr osv.), som kan hindre at en alvorlig situasjon hurtig forverrer seg, iii) humanitær innsats i glemte kriser.

NORGE VAR det første landet som annonserte bidrag til fondet, på NOK 100 millioner. Den nye regjeringen har besluttet å doble dette beløpet. Det er kommet tilsagn om til sammen ca. USD 200 mill., fra bl.a. UK, Sverige, Luxembourg, Irland og Nederland i tillegg til Norge. OCHA arbeider med å mobilisere nye givere, blant annet oljeproduserende land i Midt-Østen. Fredsbyggingsfondet har på sin side en foreslått ramme på USD 250 millioner. Formålet er å gi rask støtte til nyetablerte myndigheter og tidlige fredsbyggingsaktiviteter. Det dreier seg om en målrettet innsats for å vise befolkningen i krigsherjede land at fred «lønner seg». Ingen land har foreløpig gitt formelle tilsagn til fondet. Fra norsk side indikerte imidlertid den forrige regjeringen at den ville bidra med NOK 100 millioner. Dette løftet er fulgt opp av den sittende regjeringen, og i tilleggsproposisjonen har vi vedtatt å bruke ytterligere 130 millioner til ulike fredsbyggingstiltak. Regjeringen ønsker gjennom støtte til de to fondene i en kritisk startfase å bidra til å løfte denne reformen på den internasjonale agendaen. Bare i løpet av det siste året har vi gjentatte ganger fått demonstrert behovet for permanente fond - både innenfor fredsarbeid og i forbindelse med humanitære kriser. Vi ønsker derfor at begge fond blir opprettet så raskt som mulig. Dette krever nødvendige vedtak av FNs generalforsamling i høst. I denne prosessen bidrar Norge aktivt. Parallelt pågår det diskusjoner om beslutningsstrukturer for fondene. Vi ønsker så enkle og fleksible strukturer som mulig. Samtidig er vi opptatt av de forvaltningsmessige sidene - særlig av å få på plass gode rutiner for rapportering og revisjon.

I LYS AV korrupsjonsanklager mot FN er det i mange land en skepsis mot fond av denne typen. Det er derfor viktig med en kritisk holdning som kan sikre at mekanismene blir troverdige og solide. Fondene må sikres klare forvaltningsregler og kriteriene for tildelinger må diskuteres med bidragsyterne. Klare og mest mulig objektive kriterier vil ha stor betydning for framtidig støtte til begge fond.Vi ser også de to fondene som viktige brikker i et større bilde. Mange land og mange mennesker er i dag svært sårbare for ytre sjokk. Dette vet vi. Fattigdom og jordskjelv er ofte utløsende årsaker til kriser i land med dypereliggende spenninger. Og klimaendringer vil med stor sannsynlighet føre til at slike sjokk blir flere og enda mer omfattende. Manglende politisk deltakelse, marginalisering av kvinner, korrupsjon, hiv/aids, dårlige handelsbetingelser, feilslått økonomisk politikk, gjeldsforpliktelser, forringet miljø - alt dette bidrar til å skape skjøre rammebetingelser. Vi sitter i realiteten og venter på den neste humanitære katastrofen - den kan komme i Vest-Afrika, i et asiatisk land rammet av fugleinfluensa eller i et land som ikke klarer overgangen fra konflikt til varig fred.

STILT OVERFOR disse utfordringene er nye FN-fond bare ett viktig virkemiddel. Hvis vi skal bidra til å skape varig fred og møte, kanskje også motvirke, nye humanitære kriser, må vi se på hele spekteret av virkemidler som er til rådighet. Først og fremst må de landene dette gjelder, selv ønske endring. Bare da kan det internasjonale samfunnet nå fram med sine bidrag til å styrke landenes egen kapasitet til å forebygge kriser. Bare da vil det gi mening å se på helheten i lang- og kortsiktig bistand, bruken av overgangsbistand, samt på internasjonale tiltak innenfor gjeldslette, handelspolitikk, helse m.v. Og bare da vil vi få full effekt av bedre internasjonal koordinering innenfor og på tvers av ulike sektorer i det humanitære arbeidet. Det er summen av disse politiske tiltakene som kan gjøre en forskjell. Og her ønsker vi, gjennom samarbeid i FN, å bidra til at den forskjellen blir så stor som mulig.