Foo Fighters har sett lyset

De har i alle fall laget sin mest humørfylte og tilbakelente plate på flere år.

ALBUM: Foo Fighters er et noe underlig fenomen. De er per i dag et av verdens aller største band uansett sjanger, men har likevel få virkelig klassiske album å vise til. «The Colour and the Shape» fra 1997 er i så måte det nærmeste man kommer.

Dave Grohl har vist en uovertruffen evne til å skrive basal og effektiv stadionrock med stor underholdningsverdi, men han har også en tendens til å bli tilsvarende søvndyssende når den hårfine balansen mellom effektiv og kjedelig forutsigbar går i feil favør.

Jungelordet i forkant av «Wasting Light» har vært at Foo Fighters skal igjen ha beveget seg i retning av nettopp «The Colour and the Shape».

Tilbake i tid Mye er i alle fall lagt til rette for å ta en reise tilbake i tid. «Nevermind»-produsent Butch Wig sitter i produsentstolen, studioet er satt opp i garasjen til Grohl og til og med Nirvana-bassist Krist Novoselic og Hüsker Dü-vokalist Bob Mould gjester på albumet. Og det låter energisk og vitalt av «Wasting Light».

Umiddelbart slår det deg at Foo Fighters har klart å lure seg unna de verste daukjøttendensene man har funnet på de siste platene.

Åpningen «Bridge Burning» er klassisk opptempo-Foo Fighters med et støyende vers, vokalen høyt i halsen og et refreng som overlater lite tilfeldighetene. «White Limo» tar et vellykket dykk i Grohls punkefortid, mens «Dear Rosemary» og «These Days» demonstrerer Foo Fighters på sitt mest radiovennlige.

Mest moro Men all den tid Foo Fighters og Dave Grohl kan gi seg selv et velfortjent klapp på skuldra for den jevneste plata på lange tider, er det å tøye strikken å kalle «Wasting Light» en super plate. Det er først og fremst et humørfylt lett-å-like-album som mest av alt vitner om at hovedpersonene selv har hatt lave skuldre da de laget den.

Den mangler en virkelig slager, og ingen hadde rynket på nesa om gjengen hadde tatt en U-sving rundt trekløveret «Back & Forth», «A Matter of Time» og «Miss the Misery». Alle sedate Foo-travere i akutt mangel på et solid riff eller et klebrig refreng.

Foo Fighters har sett lyset

Men de som har bekymret seg over om det i hele tatt ble ei plate nummer syv, kan med letthet tørke svetteperlene.