FEMTEN: I går feiret Dagbladet.no sin femtenårsdag. Utfordringen for de neste femten: Å holde seg relevant i den sosiale medieøkologien, og å kapitalisere på en leseroppslutning som er tilnærmet unik i verdenssammenheng. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET
FEMTEN: I går feiret Dagbladet.no sin femtenårsdag. Utfordringen for de neste femten: Å holde seg relevant i den sosiale medieøkologien, og å kapitalisere på en leseroppslutning som er tilnærmet unik i verdenssammenheng. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADETVis mer

For 15 år siden fantes ikke nettaviser i Norge

Hvordan blir de neste 15 for Dagbladet.no?

||| Husker du livet før nettet? Det er kortere siden enn vi gjerne tror. I går var ikke bare kvinnedag, men også 15-årsjubileum for den første nettavisa i regi av en riksdekkende norsk avis.

DAGBLADET.NO ble lansert 8. mars 1995, to dager etter Brønnøysunds avis. Vi var tidlig ute, også i verdenssammenheng. Nettavisa ble startet uten ansatte, og hadde noen få tusen daglige besøkende den første tida.

I 2009 hadde Dagbladet.no 972.000 daglige lesere, og vokser stadig. I løpet av et døgn vises forsida mer enn fire millioner ganger.

Det er bare et spørsmål om tid før Dagbladets nettutgave passerer VGs papirutgave i antall lesere og blir landets nest største avisprodukt.

SKAL MAN holde tale til tenåringen, må det være riktig å si at hun har klart seg relativt bra. Dagbladet.no har vært en pådriver i utviklingen både av den norske medieøkonomien på nett, og av en mer transparent og interaktiv nettjournalistikk. Avisa var tidlig ute med å lenke aktivt og hyppig til kilder og supplerende informasjon, mens mange av konkurrentene fryktet å sende leserne til konkurrerende medier. Dagbladet.no la også tidlig ressursser i et sofistikert kommentarsystem for leserdebatt. Nettsamfunnet Blink, en egen bloggtjeneste, bruk av store bilder og flashvideo rett i artiklene var også grep med preg av pionérvirkomhet.

Slik sett skal nok Dagbladet.no ha sin del av æren for nettavisenes ekstremt sterke posisjon i Norge. Blant de ti mest besøkte norske nettstedene på TNS Gallups toppliste, deler vi plass med VG Nett, NRK.no, Aftenposten.no og Nettavisen.

At fem av de ti største nasjonale nettstedene er redaksjonelle nyhetstjenester, er et unikt fenomen i global sammenheng.

Til sammenlikning viser nettstatistikken til Alexa at bare ett av de tyve mest besøkte nettstedene i USA er redaksjonelt. Det er nyhetskanalen CNN, på en 18. plass.

Men de norske nettavisene sliter med å kapitalisere på sin unike posisjon i mediemarkedet.

Med annonser som eneste inntektskilde blir det tungt i økonomiske nedgangstider. Da skalkes lukene, innovasjonen settes på sparebluss, og det ropes på alternative inntektsstrømmer og lukkede betalingsløsninger.

Hvordan en lukket betalingsmodell skulle fungere i en nettøkonomi av lenker, sosial deling og ekstrem informasjonsoverflod, har imidlertid verken Rupert Murdoch eller noen andre lyktes med å gi en fyldestgjørende forklaring på.

EN SENTRAL FAKTOR
i nettavisens tidlige suksess var evne og vilje til eksperimentering og radikal nettsentrisk tenkning. Mange av oss som har vært med en stund vil nok mene at både evnen og viljen var sterkere for noen år siden.

Og mens de store mediehusene er i konjunkturkrise og konsolideringsmodus, vokser det fram en ny, sosial medieøkologi, helt utenfor de gamle, nye medienes kontroll.

Sammenliknet med det som foregår der, er nettavisene tradisjonstunge, hierarkiske og relativt lukkede organismer.

Det er i det hele tatt ikke vanskelig å finne argumenter for at de brede nettavisenes glansdager går mot sin slutt. Men noen har visst glemt å fortelle det til leserne. Dere blir bare flere. Det blir nok et 30-årsjubileum også.

Følg meg på Twitter.com/janomdahl