SAMFERDSELSMINISTER  Ketil Solvik- Olsen (FrP) har planer om en jernbanereform som innebærer å sette bort norske togpassasjerer til andre togselskap enn NSB. Det vil ikke gi en bedre jernbane, men uklare ansvarsforhold, kaos og press på lønns- og arbeidsvilkår, skriver artikkelforfatteren.   Foto: NTB scanpix
SAMFERDSELSMINISTER Ketil Solvik- Olsen (FrP) har planer om en jernbanereform som innebærer å sette bort norske togpassasjerer til andre togselskap enn NSB. Det vil ikke gi en bedre jernbane, men uklare ansvarsforhold, kaos og press på lønns- og arbeidsvilkår, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB scanpixVis mer

For å få en god jernbane må vi bygge jernbane

Å kjøre en splitter ny Porsche på en humpete grusvei lønner seg ikke i lengden.

Meninger

Logikken er fraværende når regjeringen planlegger jernbanens framtid. Samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen (FrP) har planer om en jernbanereform som innebærer å sette bort norske togpassasjerer til andre togselskap enn NSB. Det vil ikke gi en bedre jernbane, men uklare ansvarsforhold, kaos og press på lønns- og arbeidsvilkår. De blåblå rytterne på sine ideologiske hester virker likevel døve og blinde for alt som heter fornuft. De suser forbi i en forferdelig fart, med skylappene godt klistret foran øynene.

Vi som jobber i jernbanen er de første til å innrømme at norsk jernbane har sett bedre dager. Men vi vet også at den blåblå medisinen er det siste norsk jernbane trenger. Det blir som å behandle øyekatarr med White-spirit.

«Se til Sverige! Se til England!» roper de. «Der har de konkurranseutsatt persontrafikken». Ja, jeg ser begge veier, men det eneste jeg ser er kaos. Et virvar av togoperatører, forsinkelser, ansvarspulverisering, dårlig sikkerhet og arbeidsforhold som går på helsa løs. Mine kollegaer i Sverige og England rister oppgitt på hodet når jeg videreformidler regjeringens planer. «Har de ikke fått med seg hvordan det har gått her?» spør de. «Jo», svarer jeg. «Og de syns det er fantastisk».

Engelskmennene drømmer seg tilbake til den gangen da jernbanen var statseid, før billettprisene skjøt i været og kaoset var et faktum. I Sverige har de så store problemer med forsinkelser at de har vært nødt til å utvide grensen for når et tog regnes som forsinket fra 5 til 15 minutter. Et flertall blant svenskene ønsker seg tilbake til det statlige jernbanemonopolet.

Hvorfor har det seg sånn at de mest vellykkede jernbanenasjonene i Europa opererer med statseide ettselskapsløsninger? Det er selvsagt for å unngå kaos. For å sørge for at jernbanebevilgningene går til jernbane og ikke i lomma på private aktører med profittpisken i hånda. En profitt som går på bekostning av tilgjengelighet, tilbud, priser, ansattes vilkår og sikkerhet i sporet. Jernbanen tilhører folket, og ikke privatpersoner som handler av egeninteresse framfor samfunnsinteresser.

Det hjelper ikke å bytte ut NSBs logo. Infrastrukturen er den samme. Det vil si at togene, uavhengig av selskap, må forholde seg til de samme sporene og de samme signalanleggene. For å få en god jernbane må vi bygge jernbane. Å kjøre en splitter ny Porsche på en humpete grusvei lønner seg ikke i lengden.

Jeg hadde et ørlite håp om at regjeringen skulle ta til fornuft. Men det toget har tydeligvis gått, på perrongen står togpassasjerene igjen.