TERAPI: I boken «Else går til psykolog» har komiker Else Kåss Furuseth skrevet ned dialogene hun tok opp på bånd, etter å ha gått i samtaleterapi fra 2015 til 2017. Foto: Jørn H. Moen
TERAPI: I boken «Else går til psykolog» har komiker Else Kåss Furuseth skrevet ned dialogene hun tok opp på bånd, etter å ha gått i samtaleterapi fra 2015 til 2017. Foto: Jørn H. MoenVis mer

Anmeldelse: Else Kåss Furuseth - «Else går til psykolog»

For alle andre enn Else ville denne åpenheten blitt patetisk

Sjarmerende og klok, men for velkjent og gjentagende til at det blir virkelig god litteratur.

«Else går til psykolog»

Else Kåss Furuseth

4 1 6
«Forbløffende åpen om sine mange komplekser»
Se alle anmeldelser

«Hvorfor er det ingen som vil ha meg» spør Else Kåss Furuseth i boka «Else går til psykolog». Her har komikeren skrevet ned dialogene hun tok opp på bånd, etter å ha gått i samtaleterapi fra 2015 til 2017. Visse timer er utelatt, andre ting anonymisert med hensyn til personvernet, og de som venter seg dyneløfting vil bli skuffet.

Snarere er det meste av dette kjent fra før. Kåss Furuseth er en person som i stor grad bruker sitt privatliv på scenen. Der er hun forbløffende åpen om sine mange komplekser, feil og mangler. Det er hun også i denne boka.

Ikke lesbisk

En av årsakene til at Else begynner i terapi er at hun er ensom, kjæresteløs og barnløs. Dette med kjærester har hun aldri fått til, betror hun terapeuten. Det vil si, hun hadde et lengre forhold til en kvinne, men det ble for tett og krevende. Dessuten – har hun nå funnet ut – er hun ikke engang lesbisk:

«Jeg ble på en måte lesbisk uten å være lesbisk. Jeg ble så glad for at noen ville ha meg, og så var det jo en person jeg var forelsket i.»

For tykk

Denne merkelige form for selvnedsnakking er gjennomgående, og et tilbakevendende tema er at hun er for tykk. Hun forteller om mormoren som sammenlikner henne med en svinestek, om sjefen som mener samtaleterapien burde handle om at hun spiser for mye. Og om en mann på gata som sa «du velter deg i egen tristesse, tjukk som du er». Kåss Furuseth forteller terapeuten at hun spiser alene, i mørket, og rett fra skapet. Og om kritikken hun fikk da Harald Eia gjorde det til underholdning å forsøke og dytte henne inn i et rør, som hun selvsagt ikke kom inn i fordi hun var for stor.

Familietragedie

For alle andre enn Furuseth ville denne filterløse åpenheten blitt patetisk, som er et ord hun stadig bruker om seg selv. Men saken er at det er nettopp dette som er hennes forse som komiker, der hun har gjort sine komplekser til underholdning, og med det ufarliggjort dem. Det er likevel et tragisk alvor i denne boka.

Da Kåss Furuseth var elleve år tok hennes mor livet sitt. Sytten år seinere gjorde broren det samme. Komikerens forhold til broren er et dominerende tema. Sjokket da han tok livet sitt, skyldfølelsen etterpå. Men også dette har Kåss Furuseth snakket om – kanskje til og med bearbeidet – på scenen, så heller ikke det er nytt for leserne.

Jeg skulle også ønske terapeuten var litt røffere, slik at dialogene kunne fått litt fart. Det går i overkant tregt enkelte steder, men sånn skal det vel være. Samtaleterapi er ikke ment som underholdning, og det bærer boka til en viss grad preg av.