For åpen epost

Internett har sannelig skapt en ny offentlighet. Det er ingen grenser for hvor mange som kan følge med på hvor du er, hva du gjør og hva du skriver. For Storebror ser deg. Det gjør også veldig mange lillebrødre.

Her er noen smakebiter fra Internetts personvernhistorier:

  • I september i fjor ble det oppdaget at et alvorlig hull i Hotmail, Microsofts gratis e-posttjeneste, gjorde at enhver person med en helt vanlig browser kunne gå inn og lese alle brev alle de femti millioner brukerne verden over hadde skrevet. Det brevskriverne trodde var lukket, privat post, var over natta blitt en offentlig oppslagstavle.
  • En gruppe mannlige studenter i USA oppdaget til sin skrekk at et knøttlite videokamera var plassert i garderoben deres. Filmene fra kamera ble sendt ut på Internett, og i flere uker hadde studentene blitt filmet og utlevert mens de skiftet, dusjet - eller gikk på do. Live.
  • Fylkesansatte i Finnmark fikk full tilgang til Internett. Etter en mindre «kontroll» ble tilgangen fjernet igjen. Noen hadde vært inne og hentet inn porno i arbeidstida, og slikt kan en arbeidsgiver se. Hvis han vil. New York Times sparket nylig 23 medarbeidere for å ha sendt eller lest e-post med «upassende innhold». Så mye for ytringsfriheten i verdens mest respekterte avis.
  • I et eksperiment demonstrerte et forskerteam at de var i stand til å knekke den antatt sikre koden som beskytter pengetransaksjoner over nettet.
  • Politiet kan gå inn på datamaskinen til en siktet i en drapssak og finne at han har søkt på Internett på søkeordet «murder». Søket er, som alle søk, lagret i datamaskinen. Hvor mye og hva er nå lagret på din maskin?

DISSE VILT FORSKJELLIGE hendelsene illustrerer noen harde fakta om Internett. For det første er det et sted der informasjon om mennesker, i form av personopplysninger eller nakenbilder, raskt kan spres uten at det lett lar seg stoppe.

For det andre er Internett et sted der en rekke storebrødre kan se deg - hvis de vil.

Lillebor ser deg
Lillebor ser deg Vis mer

For det tredje fungerer all kommunikasjon på Internett på datanett som er snekret sammen på tvers av plattformer, med store sikkerhetshull som resultat. Og for det fjerde er nettprogrammene så fokusert på brukervennlighet at personvernet taper.

INTERNETT ER TRETTI ÅR gammelt. De første 25 var nettet nærmest en godt bevart hemmelighet hos forskere på universiteter. Så kom lettvinte e-postprogrammer, private modem, world wide web - og nå er alle på nett. Ekspansjonen har vært eksplosiv og enorm. Populariteten skyldes det enorme arbeidet som er lagt i å gjøre Internett så brukervennlig som mulig. Men brukervennlighet har sin pris: Den gjør det også brukervennlig lett å overvåke og lese andre. Hadde Internett som konsept blitt lagt fram for Datatilsynet til vurdering, hadde det neppe blitt godkjent. Akkurat slik sigaretter knapt hadde blitt godkjent av Helsetilsynet.

Hvis du, på din arbeidsplass, velger å sende en e-post, kan denne e-posten leses av en rekke mennesker. Sjefen din, eller mer presist, systemansvarlig på jobben din, vil ha mulighet til å lese brevet, om hun ønsker. Menneskene som håndterer e-postkontoen vil kunne gå inn for å lese - om de skulle ønske. Og - for de grunnleggende paranoide av dere - CIA var med da grunnstrukteren i Internett ble lagt. De har fortsatt peilestasjoner i arbeid, som søker gjennom milliarder av internettmeldinger på jakt etter informasjon. Det skal være en effektiv måte å bekjempe internasjonal terrorisme på - men hvordan kan du vite at de ikke også lager en ekstra mappe på for eksempel akkurat deg? Hadde amerikanske myndigheter hatt rett til brevåpning i Norge, hadde vi hylt. Med Internett godtar vi det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AMERIKANSKE National Security Agency bekjemper intenst ethvert forsøk på frittstående kodekrypteringsprogrammer - dvs. kodeprogrammer som mer sikkert kunne hindre andre i å lese din post. Skal slike programmer selges, må amerikanske myndigheter få nøkkelen. Det er ikke det at posten din muligens kan leses - prinsippet er at den skal kunne leses. På Internett sender du egentlig ikke lukkede brev, du sender bare åpne postkort.

Og hvis ikke sjefen, nettleverandøren eller CIA er interessert i deg, har vi altså hackerne - som når som helst kan finne et nytt smutthull (for de finnes). Etter hvert som stadig mer legges på nettet, slikt som e-post, kalendere, handlevaner, adressebøker, andre personlige opplysninger, blir det som i gamle dager ble kalt personvern og privatlivets fred mer og mer en illusjon. Datatilsynet kan forby en kjøpmann å ha kartotekkort med sine kunders handlevaner, men han kan vanskelig forby internasjonale internettselskaper å samle og bruke all den informasjonen de måtte få tak i om sine kunder. Jeg hjalp nylig en venn med å bestille lærebøker i kinesisk på nettbokhandelen amazon.com. Siden har selskapet tilbudt meg bøker om kinesisk grammatikk hver gang jeg har vært på besøk, siden de tror jeg er interessert. Da deres kunnskap om meg begrenset seg til hva jeg selv kjøpt og leste, la jeg ikke merke til det - for tilbudene passet meg og interesserte meg. Først når en feilkilde oppstår, ser jeg hvor styrt informasjonen er - og hvor mye de faktisk allerede vet om meg. Da blir det en lettelse at de nå tror jeg kan kinesisk.

I DATASTEINALDEREN lot datastrømmen seg kontrollere og regulere. I internettalderen er mulighetene for kontroll minimale. Det fascinerende er at så få ser ut til å bekymre eller bry seg. Ifølge en amerikansk undersøkelse er en tredjedel av nettbrukerne fullstendig ubekymret når det gjelder hvilken informasjon andre har om dem. De opplever ikke personvernet som et problem. En annen tredjedel er nøkterne realister - de gir fra seg informasjon når de syns de selv kan ha fordel av det. Bare den siste tredjedelen vegrer seg prinsipielt mot å la nettets storebrødre kjenne dem. Utviklingen tyder ikke på at framtida tilhører denne siste gruppen. Vil vi i framtida gi opp ideen om personvern og privatlivets fred?

Og hvorfor er sikkerheten på nettet så dårlig? Dels fordi løsningene er billige, dels fordi de er populære. Netscape og Explorer leverer sine programmer gratis. Det er vanskelig å stille krav til sikkerhet fra en leverandør som gir deg programmet som en gave. Når systemene nå i tillegg er blitt åpne, med millioner av brukere, tiltrekker de seg også lettere interesse fra hackere. Hackerne er ikke ute etter å ta deg - de vil bare ta Microsoft. Men du kan bli et offer i krigen.

OGSÅ I DE TUSEN HJEM vinner brukerlettvintheten over personvernet. Explorer kan huske hva du har søkt på før, og tilbyr resten av søkeordet bare du trykker en bokstav. Lettvint for deg, men også lettvint for din partner, søsken eller foreldre som slik lett kan få vite hvor du har vært og hva du har gjort.

Og selv om man ønsker et personvern, hvilket vern snakker vi da om?

Eksemplet med de nakne gutta i dusjen som ble filmet viser privatproblemets dobbelte side. For hvem skal beskyttes? Beskytter man dem som sender ut informasjon på nettet fra identifikasjon, utsetter man andre for anonyme personvernkrenkelser. Tenk deg om noen la ut nakenbilder av deg, uten at det var noen mulighet til å finne ut hvem som gjorde det. Men har man et system der avsender identifiseres i det materiale som sendes ut, kan all informasjon spores tilbake til en person (eller idet minste en maskin). Det gir muligheter for å samle opp store mengder informasjon om din internettbruk raskt.

Slik kan Internett over tid fort virkelig bli den globale landsby - med den gamle landbyens tydeligste kjennetegn: Alle vet alt om alle.