GOD PLASS: Før jul merket man en betydelig nedgang ved ankomstmottaket i Råde i Østfold. I januar i år kom bare 384 asylsøkere til Norge. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
GOD PLASS: Før jul merket man en betydelig nedgang ved ankomstmottaket i Råde i Østfold. I januar i år kom bare 384 asylsøkere til Norge. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Før asyldebatten fortsetter er det ni ting du bør vite

Syrere og afghanere skaper arbeidsplasser, de stjeler dem ikke

Meninger

Sylvi Listhaug er ikke den eneste som er litt opptatt av asylsøkere. Det er vi alle sammen. I 2015 omtalte norske medier «asylsøkere», i ulike former, over 46000 ganger. Mer enn 28000 av disse artiklene ligger nå ute på internett. Fjorårets rekord ligger vi an til å slå lett i år. Bare i januar publiserte mediene over 10000 asylsøker-artikler.

Før vi fortsetter debatten om asylsøkere og flyktninger, er det ni ting jeg tenkte du kunne få vite:

1. Norge flommer ikke over. I 2015 ga Norge og UDI asyl til 6250 mennesker - den andre halvdelen fikk avslag. FN har registrert 4,8 millioner flyktninger fra Syria. 1549 syrere - eller 0,3 promille av dem på flukt - fikk asyl av UDI i Norge i fjor. I januar ga UDI opphold til 323 personer totalt, 70 prosent fikk ikke bli. Samme måned fikk 61 fra Syria bli i Norge, mens 181 syrere må ut av landet. Det gir en innvilgelsesandel på 25 prosent.

2. Det er ingen flyktningkrise i Europa. Krisen, eller utfordringen, er i tilfelle i Libanon (har tatt imot 1,1 millioner flyktninger), Tyrkia (2,5 millioner), Jordan (1,4 millioner). Norge synes knapt over origo på denne statistikken - mange av de drøyt 30000 asylsøkerne som kom i fjor, er utsendt eller skal bli det.

I januar i år kom det rekordlave 384 asylsøkere til Norge.

3. Det sendes flere ut enn det gis opphold. Alle snakker om dem som kommer, færre om alle som drar. Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte i fjor 7825 asylsøkere og andre som ønsket å bo i Norge. Det er over 1500 flere personer enn det UDI ga lovlig opphold. I tillegg kommer alle andre som frivillig drar fra Norge etter å ha fått avslag. PU er «svært godt fornøyd» med at politiet har «oppfylt regjeringens måltall på 7800» utsendinger - flere av dem til Afghanistan, Eritrea og Somalia.

4. Det er ingen konspirasjon. I høst publiserte norske medier en rekke saker som fastslo at «Putin straffer Norge med asylsøkere». Flyktningene som kom syklende til Storskog i Finnmark var bare del av en større, kynisk plan for å straffe Norge for å ha kritisert Russlands rolle i Ukraina-krigen. Men det var ingen konspirasjon som gjorde at også Norge fikk asylsøkere under den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig.

Da man til slutt spurte dem det angikk, viste det seg at det var et nyhetsinnslag på Euronews som gjorde at noen i Russland ville prøve Norge. Putin har nok verre måter å straffe Norge på enn å sende kvinner, barn, tannleger og sykepleiere fra Syria.

5. Asylsøkere stjeler ikke arbeidsplasser, de skaper dem. Tyskland tok imot 1,1 millioner asylsøkere i 2015. Myndighetene regner med at det er de nye innflytterne som skal gjøre at den store tyske økonomien vokser seg enda sterkere i 2016. I februar 2016 kom tallene som viser at Tyskland nå har den laveste arbeidsledigheten siden samlingen i 1991. Syrere og afghanere skaper arbeidsplasser, de stjeler dem ikke. Problemene kommer først når man sitter stille, skvaldrer og bekymrer seg.

Mer enn halvparten av tyske industriledere ser da også positivt på de nye hender som er kommet til landet. Problemet har snarere vært mangel på arbeidskraft, noe Tyskland har tapt milliarder på. De to EU-landene som har tatt imot flest de senere åra, Tyskland og Sverige, er også de som har høyest andel i arbeid. Men det er ikke økonomer som styrer samfunnsdebatten.

6. Det kom ikke som et sjokk. Det økte antallet flyktninger til Europa inntraff ikke ut av det blå i fjor. Det var mer beretningen om en varslet effekt etter at nabolandene i Midtøsten har hatt millioner av flyktninger i årevis. Det har vært en fem år lang krig i Europas naboland Syria, økende uro i Libya etter Kadhafi-diktaturets fall og flukten fra IS i Irak. Samtidig kommer en ny gruppe flyktninger fra krigen i Jemen, samt en jevn strøm av flyktninger fra Afghanistan - hvor både Taliban og IS/Daesh nå truer. I tillegg kommer masseutvandringen fra regimet til Eritreas diktator Isaias Afawerki.

7. Vi opplever en historisk krig. Syria-krigen begynte 15. mars 2011, for snart fem år siden. Rundt 9. april har dermed krigen vart lenger enn det andre verdenskrig varte i Norge.

Resultatet av manglende løsning er til nå over 250000 sivile drap (FNs tall), 130000 savnede og 7,6 millioner interne flyktninger, samt 4,6 millioner flyktninger i andre land. Verden har ikke opplevd noe liknende siden Hitler døde. Vi lever i historiske tider. Hva vil historiebøkene skrive om oss om 70 år?

8. Verden gjør noe. Det er ikke bare Storskog og Europa som får en andel av de flyktningene som kommer seg ut av Syria, Irak og Libya. Selv det brutale diktaturet Saudi-Arabia har tatt imot over 400000 syrere, mens autoritære Tyrkia skal ha brukt over 80 milliarder kroner på flyktningene i landet - visstnok mer enn EU til sammen. Brasil tar imot flere syriske flyktninger enn Norge. Latin-Amerika blir også nå nødhavna på den andre siden av jorda for tusenvis som flykter fra IS, Assad og krig. Verdens største palestinske samfunn utenfor arabiske land finnes fra før i Chile (halv million med palestinsk bakgrunn), mens Argentina har 1,5 millioner innbyggere som stammer fra Libanon.

9. Menneskeverd er ikke «norsk». Nesten en million nordmenn flyktet fra Norge til Amerika for et århundre siden. Mange av oss husker ennå at vi måtte flykte fra tyske nazister, tidligere tiders versjon av IS og Assad.

Menneskerettigheter gjelder også for andre mennesker enn nordmenn. Bare spør de 4,5 millioner norske etterkommere som nå bor i USA.

Sånn. Det var bare det. Nå kan vi vende tilbake til asyldebattene og de neste ti tusen artiklene våre. Kjør debatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook