DEBATT

Kjernekraft:

For atmosfærens del er det helt irrelevant om vi spalter uranatomer eller bygger vindmøller

Et kjernekraftverk kunne ha spart 999 kvadratkilometer natur fra vindkraftutbygging og kraftig redusert behovet for gruvedrift.

Kjernekraft: Her er et flytene russiske atomkraftverk, Akademik Lomonosov, under transport langs norskekysten, ca. 10 nautiske mil utenfor kysten av Hordaland / Sogn og Fjordane. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Kjernekraft: Her er et flytene russiske atomkraftverk, Akademik Lomonosov, under transport langs norskekysten, ca. 10 nautiske mil utenfor kysten av Hordaland / Sogn og Fjordane. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Denne vinteren har det oppstått en fraksjonering blant de miljøengasjerte i Norge, med to saker som viser med tydelighet hvor vanskelig balansegangen mellom klima og miljø kommer til å bli i årene som kommer etter hvert som energiforbruket skal avvennes brenning av fossile hydrokarboner.

Det tradisjonelle motpolene har vært miljøvernere på den ene siden og utbyggere på den andre siden. Miljøargumenter som bevaring av biologisk mangfold, vern og kutt i utslipp, mot argumenter om arbeidsplasser, bosetting og økonomisk vekst.

Med klimaproblemet har denne dynamikken endret seg helt.

Den ene saken er utbygging av vindparker langs kysten og i fjellet. Vindforhold i verdensklasse, stadig større og billigere vindmøller, og stor etterspørsel etter fornybar energi i Europa har gitt en enorm etterspørsel etter nye områder for utbygging av vindkraftverk.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i gang med å kartlegge hvor i landet det er områder som kan egne seg for utbygging og skal legge fram sitt forslag 1. april.

Her finner vi en miljøstiftelse som taler utbyggernes sak, der Marius Holm i Zero uttaler følgende til NRK: «Menneskets velferd er dramatisk truet av klimaendringer. Vi er nødt å bruke energi som produseres av sol og vind, og det skjer der vi bor. Vi må akseptere at energibruket er synlig, men vi oppfordrer jo myndighetene til å ha en restriktiv praksis.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer