STØTTER FULL BARNEHAGEDEKNING: «Det legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i større grad enn i dag fungere både kompletterende og kompenserende — dersom barnehagelærere gis mulighet til å opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningsløpet. Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen
STØTTER FULL BARNEHAGEDEKNING: «Det legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i større grad enn i dag fungere både kompletterende og kompenserende — dersom barnehagelærere gis mulighet til å opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningsløpet. Illustrasjonsfoto: Frank KarlsenVis mer

For barnas beste

Det er også vår visjon at seksåringene som tropper opp til første skoledag skal få oppfylt drømmen om å utnytte sine evner og talenter, uavhengig av økonomi og bakgrunn.

Debattinnlegg

Vi vet i dag at premissene for et godt liv legges tidlig. Vi mener det derfor er nødvendig at samarbeidet omkring barn og unges fysiske og psykiske helse fungerer optimalt, så tidlig som mulig. Ikke alle voksne vet nok om hvor viktig barns oppvekst er for barnets liv videre. Noen av disse er, eller skal selv bli, omsorgspersoner. Vi gjør oss erfaringer daglig som sier oss at barnets beste også er til samfunnets beste. Omfattende forskning, sammen med barn og unges egne fortellinger, bekrefter det.

«Vi er langt fra mål» kan vi lese i kunnskapsministerens kronikk (Aftenposten 01.11) om frafallet i den videregående skolen. Han avslutter der vi begynner: Som for ham er også vår visjon at hver seksåring som tropper opp til første skoledag skal få oppfylt den vakreste drømmen vi har i vårt samfunn, drømmen om at enhver skal få utnytte sine evner og talenter, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Vi ønsker i tillegg at seksåringene, på sin første skoledag, allerede er godt kjente med både evner og talenter de innehar - fordi de helt fra livets begynnelse har vært omgitt av en familie og et nettverk som har prioritert utviklingen deres. Slik er det ikke for alle.

Vi som skriver dette er representanter fra ulike faggrupper, som alle er i kontakt med ett eller flere av barneomsorgens mange aspekter. Vi er forskere, praktikere og studenter. Noen av oss arbeider forebyggende, for eksempel med foreldreveiledning og et helseperspektiv, noen av oss som deltakere i barnets utdanningsløp, og andre igjen med å begrepsfeste og bearbeide seinskader. De fleste av oss befinner seg daglig i direkte kontakt med barnet, omsorgspersonene og deres behov - fordi vi møter det ufødte barnet, foreldrene og barnet på legekontroller, på helsestasjonen, hos tannlegen, i barnehagen, eller på kontoret. Sammen kan vi bidra til å løfte barnets rettigheter i enda større grad.

Manglende kunnskap og svak omsorgsevne hos foreldre kan gi barnet skader i et livslangt perspektiv. Da er det også godt å vite at et øvet øye ser hvor viktig det er å benytte sin kunnskap og kompetanse på et tidlig stadium, nemlig allerede i møtet med foreldrene og det ufødte barnet. Høy faglig personalkompetanse, og støttende tverrfaglig samhandling, vil dermed fungere som et sikkerhetsnett for familier som trenger veiledning inn i en oppbyggende foreldrerolle.

Ofte er det ikke så mye som skal til for å finne det riktige sporet. Omsorgssvikt finnes i mange nyanser, og det er heldigvis slik at de færreste ønsker sine barn vondt. Det kan for eksempel være vanskelig å se andres behov, om man aldri har lært å lytte og ta hensyn til egne. Dersom omsorgspersoner selv har vokst opp i familier med skadelige samspillsmønstre, er det også disse mønstrene de lettest tar med seg videre. Dette fordi vi dannes i samhandling med andre, inn i ulike familiekulturer, og våre relasjonserfaringer former oss. Når det kommer til de groveste overgrepene, ser vi at de ofte nettopp bekrefter utsagnet om at «barndommen varer i generasjoner», og at «vold avler vold.»

Tilnærmet full barnehagedekning legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i mye større grad enn i dag fungere både kompletterende og kompenserende - dersom barnehagelærere gis mulighet til å opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningsløpet. Dette er kunnskap som må læres og erfares over tid. Dersom dette blir en del av fagplanen allerede fra første året i alle aktuelle bachelorutdanninger, vil også det styrke framtidig tverrfaglig samarbeid.

Jo mer vi kan og vet om barns behov for tilknytning og sunne relasjonserfaringer, om barns fysiske og psykiske helse og hva den kan fortelle oss, jo lettere er det å bidra med den nødvendige hjelpen så tidlig som mulig. Når det gjelder kunnskap om hverandres kompetanse og yrkesmessige forpliktelser, er dette også viktig, da det gjør det lettere å forstå og akseptere de avgjørelsene som tas i møtet med barna og familiene. Vi kan samarbeide bedre om barnets beste når alle parter beveger seg på trygg og kompetent grunn. Og vi vet at barn eller familiemønstre som vekker bekymring krever samhandling - tidligst mulig.

I dag er det slik at forskning og kunnskap hjelper fagpersoner med å sette ord og begreper på det enkelte vil kalle en dårlig «magefølelse». Vi kan ikke lenger sitte på all denne kunnskapen, når vi vet at den i så stor grad kan bidra til å oppfylle «den vakreste drømmen», som jo heller ikke er bare en drøm, men en forpliktelse vi alle har overfor barnet. Her er en liste over våre anbefalinger - og viktige konkrete tiltak for å styrke det tverrfaglige samarbeidet:

• Kunnskap om tverrfaglig samarbeid må inn på fagplanen fra første studieår i samtlige grunnutdanninger.

• Nærliggende profesjonsutdanninger som barnehagelærer-, barnevern- og sosionomutdanningen bør samarbeide om et felles teoretisk grunnlag siste studieår (inkluderer også kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep).

• Profesjonsrelaterte dokumenter må i størst mulig grad inkludere hverandres faguttrykk, for slik å legge til rette for dypere forståelse av kompleksiteten i de profesjonelles omsorgsforpliktelse.

• 50 prosent av de ansatte i barnehagen må ha utdanning som barnehagelærere. Videre bør det etterstrebes at øvrige 25 prosent bør ha annen pedagogisk utdanning, fortrinnsvis som barnevernspedagog.

• Jordmødre og helsesøstre må gjennom sin utdanning få kunnskap om vold og overgrep. Det må satses på tilbud til spesielt utsatte mødre.

• Helsestasjonen må bevilges ressurser til styrket bemanning og implementering av ny kunnskap. Akutt-, utrednings- og familiesentre må få prioritet, og det må legges vekt på riktig og tverrfaglig kompetanse.

• Barn, mødre og fedre som har vært utsatt for vold må gis et bredere tilfang av konkrete hjelpetilbud.

• Barnevernet bør bevilges ressurser til å benytte tillitspersoner. Barnevernet må styrkes på alle nivåer.

• Barnevernets arbeid krever kultursensitivitet. Når barn plasseres må ikke deres kulturelle bakgrunn ignoreres.

• Fosterforeldre og -søsken må få nødvendig støtte og veiledning.

• Tannhelsetjenesten må styrkes.

• Tannhelsetjenesten, som er fylkeskommunalt organisert, må implementeres i de interkommunale samarbeidsorgan som gjelder barn og unge.

• Helsestasjonen og tannhelsetjenesten må ha tett samarbeid.

• Samarbeidet mellom barneavdelinger på sykehus, barnehabilitering og tannhelsetjenesten må styrkes.

• Vi anbefaler en generell styrking av det lovbestemte tilbudet som omhandler barneansvarlige.


Skrevet av:
Forsker emerita, Kari Killén, Klinikksjef og spesialist i pedodonti/universitetslektor UiO, Anne Rønneberg, Førstelektor ved HiOA og helsesøster, Nina Misvær Fastlege, spesialist i allmennmedisin og ansvarlig lege på Aline barnevernsenter, Krister Moström, Psykolog, Barne- og familieetaten, Helene Hjelbak, Høyskolelektor ved HiOA, Morten Solheim, Leder, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ruzzel Abueg, Prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering, Frode Fredriksen, Sosialkonsulent, Guri Waalen Borch, Pedagogisk leder og blogger, Eivor Evenrud (drifter www.lodgelady.blogg.no), Spesialpedagog og masterstudent, Rehabilitering og Habilitering, Sonia Muñoz Llort, Lærer og masterstudent, Undervisningsvitenskap med pedagogikk, Ingerid Sofie Oppedal, Faglærer i helse- og sosialfag og masterstudent i Helse og Empowerment, Anne-Christine Eriksen, Førskolelærerstudent, Maarten Fuglaamoen, Førskolelærer og skribent, Lene Chatrin Hansen

Lik Dagbladet Meninger på Facebook