For Breivik blir det bare vondere og verre

Den rettsstaten han angrep, er terroristens eneste håp i et bunnløst mørke, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

På den fjerde dagen, under sluttprosedyren i Skien fengsel, minnet Øystein Storrvik igjen om hva saken handlet om. Advokaten vet selvfølgelig at han representerer en mann så universelt hatet at søksmålet mot staten for umenneskelig behandling i fengslet, fremstår som både ubegripelig og provoserende for folk flest.

Enkelte av hans ankepunkter som har vært lagt fram denne uka, virker akkurat så absurde som man kan forvente av en narsissist uten evne til å skille mellom stort og smått. Hans selvbilde avslører en mann uten anger og selvinnsikt. Hans samfunnsforståelse er like skrudd som den alltid har vært, nå med enda en tvist. Han er blitt nazist.

For Breivik er det et rent strategisk valg i hans vedvarende korstog. Etter at anti-jihadistene tok avstand fra å drepe barn i kampen mot multikultur og islam, er det bare hos voldsdømte nazister og høyreekstreme bøller han finner sympati. I den grad han ønsker "meningsfulle relasjoner", som er et sentralt punkt i saken, er det bare i dette miljøet han finner mening.

Det er ikke bare Fjordland han vil ha av menyen. Han har også fjernet Fjordmann.

Men det er verken terroristens udåd eller folkemeningen retten skal ta stilling til. Hans forbrytelse, hvor ufattelig det enn høres ut, er mindre relevant i vurderingen av om soningsforholdene er i strid med menneskerettighetene som Norge er forpliktet på etter grunnloven. Dette er ikke, som noen hevder, snakk om at Norge ønsker å være best i klassen. Det finns relevante dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om verstinger i andre land. Terroristen Sjakalen er en av dem som ble trukket fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken er derfor viktig og nødvendig, enten man liker det eller ikke. Den følger opp løftet vi ga etter 22. juli om å møte terroristen med demokratiets virkemidler. Om det skulle vise seg at Breivik blir utsatt for urettmessig behandling, har vi feilet. Uansett hevntanker folk må ha, er det vår demokratiske samfunnsforståelse som må vinne frem. Ikke hans. Og det viser vi gjennom å behandle ham etter boka, med de sikkerhetstiltak som er berettiget.

Heldigvis tyder denne ukas forhandlinger på at Kriminalomsorgen i tilfellet Breivik er innafor minimumskravet. Vi burde være mer bekymret for det som kom frem om overgrep mot andre og mindre prominente fanger. Etter hvert var det nesten påfallende hvordan Kriminalomsorgen forsvarte sin håndtering av Breivik ved å vise til at andre hadde det mye verre. Som det ble sagt, vi vet at Breivik ikke har isolasjonsskader, for det har vi sett hos andre.

Psykiater Randi Rosenqvist, innkalt som vitne for Breivik, mente han var i god form og gjorde seg til. Det kunne hun ikke si om andre på forvaringsdommer. Men de er fanget i kjelleren Breivik slapp ut av som Norges strengest bevoktete fange. Med den statusen følger privilegier, advokathjelp og oppmerksomhet.

Alle mennesker trenger et korrektiv, sa Storrvik om ønsket om å omgås medfanger. Det må sies å være tidenes understatement om hans klient. Han prøvde å tegne et bilde av terroristen som en isolert mann, fanget i sine egne forvirrete tanker. Målet er å påvise at Breivik er påført isolasjonsskader. At han er blitt sykere av soningsforholdene. Men ingen som fulgte rettsoppgjøret, fengselslegen eller psykiateren som har hatt kontakt med ham siden, ser merkbar forandring eller tegn til isolasjonsskade.

Mens han under rettsoppgjøret kjempet for å fremstå som normal, lar han nå advokaten sin fremstille ham som en sinnsforvirret person som tar imot ordre fra guden Odin, for øvrig en konvertering han annonserte i brev til journalister for kort tid siden. Storrvik minnet til og med om at påtalemyndighetene hevdet han var utilregnelig. Selv om retten avviste det, var det vel grunn til å ta det med i betraktning om hans mentale sårbarhet, mente advokaten.

Han prosederer altså på den ene side at her må bare jusen gjelde, kjølig fri for folkemeningen; på den annen side kan jo alle folk se at mannen ikke er vel bevart.

Det vi kan se er at han, tross sine alvorlige personlighetsforstyrrelser, er i stand til å tilpasse både sitt budskap og fremstilling av seg selv etter hva som gagner ham best. Hans mål er ikke ping-pong med medfanger, men å kommunisere med meningsfeller og støttespillere. Det er mulig ferdigmat er en krenkelse for en mann av så utsøkt sensibilitet, men å hindre ham i å bygge et fascistisk og voldelig nettverk, er rett og rimelig.

Anders Behring Breivik befinner seg i et bunnløst mørke, har denne saken vist. Alle som ønsker ham vondt, har fått sine ønsker innfridd. Om utfallet blir enkelte lettelser, selv om jeg tviler en gang på det, ser det ikke lysere ut. Bare vondere og verre. Det vet vi, hvis vi tenker oss om. De neste oppgjørene, som uvegerlig vil komme, handler ikke om ham. De handler om oss. Rettsstaten Breivik nå setter sin lit til, må demonstrere at den virker. Også når dens fiender ikke gjør det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook