For brukersamfunnets usynlige hånd

HØSTEN 1853

ruslet den norske sosiologen Eilert Sundt rundt i norske bygder i et ganske spesielt ærend. Han ville finne «årsagene til det faldende og stigende antal af ægtevielser i riget». Resultatet fra undersøkelsen presenteres i Om giftemål i Norge som utkom i 1855. Boken regnes i dag som et pionerverk i norsk samfunnsforskning, og et av de viktigste bidragene fra noen norsk sosiolog noensinne.

Sundt lette etter årsaker mellom to ytterpunkter. Er det simpelthen ytre forhold som står bak: «Er det så, at usedvanlige gode og fruktbare åringer, at særdeles held i handel og anden næringsdrift til visse tider har sat flere folk end ellers i god stand, som man siger, så de have råd til at stifte familie og sætte fod under eget bord?» Eller skal vi ikke lete etter årsaker utenfor menneskene, men i deres eget indre: «Er det kanskje så, at en vis letsindighets-ånd har hersket over folket, så en stor mengde, følgende en naturlig drift, have giftet seg uden videre tanke om det daglige brød og alle andre voksende behov for en familie?»

EILERT SUNDT TRAKK

opp et dilemma som er like aktuelt i dag som for 150 år siden: Må vi ta ansvaret selv eller kan vi skylde på omgivelsene? Jeg vet ikke om Sundt og hans samtidige var opptatt av miljøproblemer. Om de så var hadde de nok en ganske annen forståelse av dem enn de vi i dag står overfor. I dag er det et særdeles ukomfortabelt faktum at det private forbruket er en av de største utfordringene vi står overfor når det gjelder å forhindre ødeleggelse av natur og miljø.

Slik var det neppe på Eilert Sundts tid, men hans forskning og analysemetode kan vi lære mye av fremdeles. Er det høye forbruket simpelthen en nødvendig konsekvens av gode tider, velvillig skjenket oss fra naturen i form av rike oljeressurser? Eller må vi lete i våre innerste rom - der egoisme, grådighet og nytelsessyke råder - for å forstå det som foregår?

På Universitetet i Oslo arbeider forskere ved ProSus/SUM med å finne drivkreftene bak eller årsaken til den utviklingen som har bidratt til forbrukets negative konsekvensene for natur og miljø. Skjønt årsakene er for oss kun et skritt på veien. Vårt anleggende er først og fremst å finne tiltak som kan dreie forbruket over i en mer miljøvennlig retning. Vi leter i spenningsfeltet mellom det indre og det ytre, slik Sundt og utallige forskere har gjort etter hans tid.

PÅ DET INDRE NIVÅET

finner vi den miljøbevisste personen som på bakgrunn av høy miljøbevissthet treffer de riktige miljøvalgene. Med salveskene fulle av miljøvennlige produkter omhyggelig plukket ned fra de rette hyllene, rir han inn i solnedgangen og redder oss alle fra dommedag. Når fokus rettes mot de ytre forhold er det ikke lengre individet men omgivelsene som skal lede oss alle til miljøvennlig atferd. Selvfølgelig er det en sammenheng mellom det indre og det ytre, og dessuten er skillet mellom de to tilnærmingene knapt så skarpt som det her legges opp til. Likevel illustrerer bildet de to hovedretningene vi kan ta.

Denne diskusjonen har for øvrig pågått i lang tid innenfor miljøbevegelsen. Da miljøforkjemperen Erik Dammann for 30 år siden bidro til å forløse Fremtiden i Våre Hender, var det individets livsstilsvalg som ble presentert som selve kongeveien til et bedre miljø. Filosofen Arne Næss stod derimot fast på sine anbefalinger om nødvendige strukturelle endringer. I dag kan det se ut som om de begge har endret syn. Dammann var sentral da Forum for systemdebatt ble opprettet våren 1998, mens Arne Næss skriver stadig mer om betydningen av det indre. Om det er ny livsstil eller radikale endringer i selve samfunnsstrukturen som må til, er det altså uenigheter om.

OM DETTE KAN MAN

skrive mangt og mene meget, men hvordan ser det ut i virkeligheten? På ProSus har vi kartlagt omfanget av nær tusen husholdningers forbruk av energi i boligen og reiser i hverdag og fritid, to forbrukskategorier med alvorlige konsekvenser for natur og miljø. Husholdingene ble valgt ut med tanke på å variere ytre betingelser og indre egenskaper. De ytre forholdene ble i prosjektet avgrenset til å omfatte fysisk-strukturelle trekk ved boligen og boligområdene. Betydningen av de indre forhold ble ivaretatt ved å inkludere en større gruppe husholdninger som var deltakere i Grønn Hverdag. Dette er husholdninger med høy miljøbevissthet og sterke ambisjoner om å redusere miljøkonsekvensene av eget forbruk.

For dem som setter sin lit til menneskers indre er resultatene fra analysene nedslående. De grønne skiller seg ikke ut med et mer miljøvennlig forbruk enn andre. Det gjelder både energibruk i boligen og omfanget av reiser i hverdag og fritid. Skjønt det var et lite, og kanskje også overraskende, unntak. De grønne reiser mer med fly enn andre. Kanskje er det slik at de i sin streben etter å være miljøvennlig i hverdagen - noe de altså bare lykkes sånn passelig med - har behov for å ha fri fra sin selvpålagte miljøimage i fritiden? Det som derimot sterkt påvirket husholdningens forbruksmønster var utforming og lokalisering av boligområder. Sammen med for eksempel trender, sosiale normer, økonomiske og politiske forhold utgjør de våre ytre omgivelser.

POENGET HER ER IKKE

å henge ut Grønn Hverdag. Resultatene fra undersøkelsen tyder imidlertid på at vi på disse forbruksområdene ikke velger så fritt som livsstilstankegangen legger opp til. Kanskje kan vi velge hårfrisyre og deksel til mobiltelefonen, men vi kan ikke velge bort å varme opp boligen og levere ungene i barnehagen. Sosiologen Olve Krange er i sin nylig presenterte doktorgrad Grenser for individualisering sterkt skeptisk til tankegangen om at unge er så frigjorte som de tror. Han er bent frem irritert over alt snakket om individualisering og forestillingen at unge i dag velger fritt utdanning, yrke og fritidssysler uavhengig av sosial bakgrunn og kulturelle faktorer. Krange fastholder at de ytre, strukturelle forhold er mer avgjørende for de unges valg enn det «individualiseringskjøret» legger opp til.

Slik er det også for våre husholdninger der de møysommelig strever seg gjennom hverdag og fritid. Det er ikke lett - verken for grønne eller andre - å være miljøvennlig i et sterkt forbrukerorientert samfunn. Du skal ikke ha gått lenge i dypsnøen i Nordmarka før du finner ut at det er atskillig lettere å benytte de nylig oppkjørte løypene. Mens dagens forbrukersamfunn må kunne oppfattes som selve løypenettet, befinner en miljøvennlig livsstil seg langt ute i løssnøen et eller annet sted.

Hva har så alt dette med Eilert Sundt å gjøre? Sundt mente for 150 år siden å motbevise dem som finner årsakene til inngåelse av ekteskap i lettesindighet og økonomisk uforstand i vårt indre. På samme måte tror jeg heller ikke vårt lite miljøvennlige forbruk skyldes vond vilje eller ren tankeløshet. Istedenfor ekteskap kunne vel Sundt gjerne formulert følgende om forbrukersamfunnet: «Det er jo noget, som har en vel ofte helt ubevidst, men dog gjerne meget stor inflydelse på folks beslutning. Det er de i samfundets gjængse begreber i dette stykke om det tilladelige og rette, de hærskende domme om det anstændige og sømmelige. Den almindelige mening og dom omslutter os tæt på alle kanter, lig vandet, fisken svømmer i, lig luften, fuglen flyver i».

VI SVØMMER ALTSÅ

alle i det samme vannet. Forbrukersamfunnets logikk omslutter oss som vann og luft. Før vi helt mister troen på det indre kan det være verdt å vise til at våre grønne husholdninger i det minste sier at de gjerne vil se at vann og luft skiftes ut.