For dårlige for Forsvaret

Inaktivitet og fedme gjør at færre ungdom egner seg som soldater.

I dårligere form: Soldater trener på stridsteknikk. Den fysiske formen til soldatene blir stadig dårligere, og den generelle inaktiviteten i samfunnet har fått konsekvenser for den fysiske kapasiteten til soldatene, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Forsvarets mediearkiv
I dårligere form: Soldater trener på stridsteknikk. Den fysiske formen til soldatene blir stadig dårligere, og den generelle inaktiviteten i samfunnet har fått konsekvenser for den fysiske kapasiteten til soldatene, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Forsvarets mediearkivVis mer

DET MODERNE innsatsforsvaret er lite og fleksibelt og deltar i multinasjonale operasjoner for å løse sammensatte konflikter. Dagens operasjoner krever profesjonelle og robuste soldater som tåler intensiv trening og langvarig belastning. Flere studier viser nå at den norske ungdommen som kommer ut av videregående skole er i mye dårligere form enn tidligere.

Verken skoleverket eller samfunnet stiller krav til fysisk form, og ungdommene blir bare latere og fetere for hvert år som går. Det fysiske forfallet i samfunnet har nå også resultert i et fysisk forfall i Forsvaret.

Forsvaret kan på lik linje med en fotballklubb velge de beste spillerne som tilfredsstiller de arbeidskravene som oppdraget krever. Men både Forsvaret og fotballklubbene er avhengig av et godt rekrutteringsgrunnlag. Rekrutteringsgrunnlaget i Norge er et årskull på 60 000 kvinner og menn i 19-årsalderen.

Mye tyder på at kun et fåtall av dagens ungdommer har den nødvendige mentale og fysiske utholdenhet som er påkrevd for å gjennomføre en militær utdanning.

I USA har de problemer med overvektige rekrutter som ikke greier kondisjonskravene. Høytstående militære ledere mener inaktiviteten til amerikanske ungdommer truer nasjonens sikkerhet. Det norske Forsvaret rekrutterer kun en liten prosentandel av 19-åringene per år, men den fysiske formen til soldatene blir stadig dårligere.

Forsvaret er en av få utdanningsinstitusjoner som stiller krav til fysisk form under utdanningen, og studier viser at Forsvaret ikke klarer å selektere bort problemet.

Soldatene som møter til sesjon veier fem kg mer enn de gjorde for 20 år siden. Kadettene på Krigsskolen bruker ett minutt lengre tid på 3000 meter i dag sammenliknet med resultatene for 20 år siden. Den generelle inaktiviteten i samfunnet har nå fått konsekvenser for den fysiske kapasiteten til soldatene i Norge.

STRUKTURELLE endringer i samfunnet fra 1970-tallet og fram til i dag har resultert i at store deler av befolkningen har blitt inaktive. Fysisk inaktivitet kan knyttes direkte til en rekke sykdommer og lidelser. En økning av den fysiske aktiviteten i befolkningen er helt avgjørende for å stoppe den negative trenden. Det er flere strukturelle endringer som må iverksettes hvis det skal få betydning for livsstilen til hele befolkningen.

Mange ungdommer er svært aktive og trener flere økter per uke, mens andre sitter helt rolig i en passiv tilværelse. Studier viser at barn og unge som trener i organisert idrett, også er svært aktive i fritida.

Fysisk trening øker den generelle fysiske aktiviteten. Ungdommer i god fysisk form velger det aktive alternativet når de skal forflytte seg, og deltar på aktivitet hvor den fysiske kroppen må benyttes. Inaktive og dårlig trente ungdommer sliter ofte med overvekt og lavt energinivå og synes det er tungt å forflytte seg. Komfort for den inaktive, er å være minst mulig aktiv.

Den ene timen med kroppsøving per uke på skolen fra 1. til 10. klasse og de tre åra på videregående er definitivt ikke nok til å trene opp inaktive og dårlig trente skoleelever.

FORSKNING VISER at fysisk trening øker konsentrasjon og læringsevne både akutt og på lengre sikt. Slik situasjonen har blitt i dagens inaktive samfunn, må det innføres fysisk trening hver dag, fem dager per uke i barneskole, ungdomsskole og videregående. Tid og ressurser må investeres i fysisk kapasitet i dag, en investering med høy avkastning både på læring og helse.

Mennesket er samfunnets viktigste ressurs, det er mennesket som skaper og bygger. Mennesker som sliter med helseproblemer har som regel nok med seg selv og sin sykdom, og er sjelden proaktive og kreative samfunnsbyggere. Fysisk og psykisk smerte tapper det syke mennesket for energi, og mye av fokus er ofte selve sykdommen og behandlingen.

POLITIKERE og beslutningstakere må nå prioritere forebyggende helse i samfunnet, og lage infrastruktur som innbyr til fysisk aktivitet, lek og trening. Gro Harlem Brundtland sa etter Lillehammer-OL i 1994 at «det er typisk norsk å være god», mens mye av den politiske innsatsen innen forebyggende helse de siste åra bærer mer preg av «det er typisk norsk å tenke smått». Da jeg gikk på ungdomsskolen for nesten 30 år siden, hadde vi et topp moderne svømmebasseng. Bassenget ble fylt opp med vann hvert eneste år.

Hvert tettsted i Norge burde hatt et moderne svømme- og treningsanlegg med heltidsansatte instruktører/lærere med pedagogisk og faglig utdanning. Fagpersonellet kunne jobbet som kommunale aktivitetsledere og gymlærere på dagtid, og vært instruktør i det kommersielle treningsmarkedet på kveldstid.

Uteområder med kunstgress, ballbinger, klatrestativ, klatrevegger, skateanlegg, løypenett, basketbaner, beachvolley og kanskje en militær hinderbane hadde økt aktivitetsnivået og sørget for et betydelig høyere aktivitetsnivå enn det dagens nedslitte, mørklagte, minimalistiske, flate og asfalterte skoleanlegg klarer å motivere til.

TILRETTELEGGING av aktivitet ved tilgang til moderne treningsfasiliteter er en enkel og billig løsning på dagens økende helseproblem, og helseutgifter helt ute av kontroll. 800 000 tusen nordmenn i arbeidsfør alder går i dag på trygd og 200—300 000 tusen ungdommer har nedsatt funksjon på grunn av psykiske problemer. Årsakssammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykdom er vitenskapelig dokumentert og er overbevisende.

Hvorfor ikke investere noen milliarder på moderne svømme- og treningsanlegg over hele landet i dag, for så å tjene inn milliarder av kroner på helseutgifter i framtida? Moderne treningsanlegg gir økt fysisk aktivitet, fysisk aktivitet gir god helse, og god helse gir økt livskvalitet.