GÅRD: Skal bare rike få kjøpe?                                                                              Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
GÅRD: Skal bare rike få kjøpe? Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

For de med tjukkest lommebok

Gårdbruk på det sentrale østlandet er allerede for dyre.

Meninger

Jeg er en av de heldige unge som har odel på gård og vil ta over. Eidsberg i Østfold, der jeg kommer fra, ligger en snau time fra Oslo.

I likhet med andre områder nært hovedstaden er det her et økt press på jorda. Landbruksnæring får konkurranse fra storsamfunnets behov for vei og næringseiendommer.

Når regjeringa nå foreslår å oppheve konsesjonsloven, kan resultatet bli at landbruksnæringa taper for utbyggerne og eiendomsspekulantene.

I dag er konsesjonsloven et virkemiddel for å opprettholde matproduksjon på norske landbrukseiendommer. Det har den gjort i over 100 år. Priskontrollen har ført til at økonomien fra produksjonen på gården har satt prisen på eiendommen, ikke prisene i eiendomsmarkedet for øvrig. Boplikta har bidratt til levende bygder.

Nå vil regjeringa rasere hele loven og gi kapitalen tilgang til landbrukseiendommene. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug hevder at det skal gi flere bønder mulighet til å drive gard.

Men jeg kjenner få bønder under 50 år som har råd til å kjøpe seg gard på det åpne markedet i dag. Jeg synes mange gardsbruk på det sentrale Østlandet er høyt priset allerede, selv når prisene skal være regulert av priskontrollen.

Dersom prisen på gårdsbruk i framtida skal bestemmes av kjøperens lommebok, er det usannsynlig at ungdom, som meg, med lite kapital slipper til på markedet. Hva skjer med matproduksjonen da?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Listhaug ser ingen forskjell på landbrukseiendom og annen eiendom. Hun legger opp til en politikk som gjør det dyrere å ta over gard og mer lønnsomt å slutte.

Planen for framtida mi er forholdsvis klar. Jeg vil bli bonde. Men jeg har ikke lyst til å bli den siste bonden i bygda. Bondeyrket er både meningsfylt og spennende, men det er viktig å ha et fagmiljø.

Hjemgården min har gode naboer. Vi har maskinsamarbeid, gode faglige diskusjoner og det er forståelse i nabolaget for at husdyrprodusenter av og til må kjøre møkk på en godværsdag.

Om boplikta blir oppheva og nabogårdene blir kjøpt opp av folk med mye penger og en romantisk drøm om feriehus på landet, frykter jeg at det fort vil oppstå interessekonflikter.

Jeg frykter også at flere selger seg ut av næringa. Det betyr ikke at det blir enklere for unge bønder å kjøpe seg inn, heller tvert i mot. Folk med tjukkere lommebøker står klare til å kjøpe opp det som blir lagt ut.

Framtidas bønder trenger matjord. Ideologisk symbolpolitikk gir verken økt rekruttering eller mer mat på bordet.

Jeg vil ta ansvar for å produsere mat. Jeg skulle ønske landbruksministeren gjorde det samme.