Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «Weathering with You»

For den klimabevisste, romantiske tenåringen

«Weathering with You» er nydelig, animert storbymelankoli for de unge og idealistiske

«Weathering with You»

5 1 6

Animasjon

Regi:

Makoto Shinkai

Skuespillere:

Nana Mori, Kotaro Daigo

Premieredato:

19. juni 2020

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

«Tenki no ko»

«Vakker, animert storbypoesi for tenåringen du kjenner - eller er»
Se alle anmeldelser

FILM: Er du eller noen du kjenner elev på ungdomsskolen eller videregående, romantisk håpefull med tanke på kjærligheten, men bekymret for klimaendringene?

Du kan foreslå verre ting for dem å bruke en kveld på enn «Weathering with You», en storstilt og smektende tegnefilm for større barn, som har sympatisk høye tanker om publikummet sitt.

Endeløst regn

Det vil si, dette med klimakrisen blir ikke nevnt direkte, men vevd inn på mystisk og besnærende vis. Seksten år gamle Hodaka rømmer fra øye der han vokste opp til storbyen Tokyo, som er plaget av et tilsynelatende endeløst regn.

Der er han pengelens og ensom helt til han møter den mystiske tidsskriftredaktøren herr Suga, og, ikke minst, den nydelige Higa, som viser seg å ha krefter i kroppen som gjør at hun kan påvirke været. Snart er Higa etterspurt av alle som vi ha solskinn, til fotballkampen og til bryllupet, men det viser seg at det er grenser for hvor lenge det er mulig å kommandere naturen til å gjøre som du vil.

Vakker storbypoesi

En av de store gledene ved å se «Weathering with you» er de vakre og detaljrike bildene, som er fulle av melankolsk storbypoesi, t-banetog som seiler gjennom natten og de lange, løpende linjene i grå rørsystemer og boligblokker.

Av samme grunn er nok ikke dette en film for de aller mest utålmodige. Selv om det skjer bemerkelsesverdig mye — skuddvekslinger, flyturer gjennom luften og livets første kyss er bare noe av det Hodaka opplever — har den kompromissløse regissøren Makoto Shinkai sterk tro på at den unge målgruppen også vil ønske å dvele i alt som både er ensomt og håpefullt ved den urbane ensomheten.

Verken Hodaka eller Higa er distinkte personligheter, og kunne tjent på å være litt mer markante. Men de fungerer som avatarer som mange, mange unge, men forskjellige tilskuere skal kunne dikte seg selv inn i. Og de er begge først og fremst troverdig unge, med åpenheten og frykten til alle som gjør noe for første gang, og ser rundt på en stor og skremmende verden og lurer på hvor i all verden den er på vei.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!