Før du kjøper...

...julegavene i år. Bare en liten ting, en ikke helt uvesentlig en.

Er du sikker på at mor, tante og mormor vil ha den nye CD'n med Sissel? Eller at din bror eller mann ønsker seg boka om Myggen? Når vi handler julegaver tenker vi på våre nærmeste som noe bortimot stereotypier.

«Hun er 45, og midt i målgruppa for Herborg Kråkevik.» Det er ikke sikkert det stemmer. Tenk om hun heller vil ha Red Hot Chili Peppers!? Eller Einstürzende Neubauten?

«Han er mann og 38, da må det bli enten {lsquo}babes', bil eller ball.» Kanskje vil han heller ha ei reiselivsbok, eller ei kokebok, eller et broderisett...? Eller Margit Sandemos samlede.

Jenter på 14, da? Britney og Backstreet Boys? Det er det liten vits i å kjøpe, for liker de disse artistene, har de enten allerede kjøpt platene, eller lastet dem ned fra Napster på mp3-filer. (Jo da, det funker, no worries!) Hva om du heller skulle prøvd å utvide horisonten deres en smule. Slipp Tove Ditlefsen løs på dem! Se hva det gjorde med Kari Bremnes!

Og testosteronmonstrene på 16... Det er mulig å redde dem, slik at de ikke tvinges inn i de verste mannsstereotypiene av mangel på noe mer interessant å bryne seg på.

Vi er opphengt i tradisjonelle kjønnsroller og sosiologiske stereotypier. Selv om skoleverk og samfunn har gjort sitt beste for at vi skulle bli fryktelig like og passe inn i A4-formatet, har anstrengelsene, gudskjelov, mislyktes i mange tilfeller. Noen er både litt A4 og ganske mye A3. Atter andre passer inn i det Tom Paxton ville kalt «Little boxes», og ære være dem. De er som, og gjør som, forventet. Men de utradisjonelle, de som både liker polsk frijazz og hardcore metal, de som både spiser kjøttkaker og tapas, de som både forstår Kafka og Wassmo, de som både kan brodere og snekre, de som både går i operaen og på dansebandgalla, de er langt flere enn du tror. De er også de mest spennende mottakerne.

Vi som har passert 35 og etter gammel definisjon er kjerringer, er det helt utenkelig at vi liker fotball og fine biler? Og er det så sikkert at vi ønsker oss pels? Trives man automatisk i restene av døde dyr når man er 40? Tenk om vi trives bedre bak rattet i en gammel Morgan, en med brummende V8-er og dashbord i flammebjørk? Og noe ungt og lekkert i passasjersetet...

Da kan du glemme byttelappen for min del.