- For dyr for «Hotel Cæsar»

Toralv Maurstad brakte seertallene i «Hotel Cæsar»til himmels og angrer ikke såpejobben. Men han kommer neppe tilbake. - Det har de ikke råd til, sier han i dette intervjuet.

«Cæsar»-kongen er død og skrevet ut av serien. Allerede da han leste manus første gang, fikk han vite at kreftdøden ville sende «Georg» ut av serien etter et år. Men Toralv Maurstad hadde det kjente ansiktet «Cæsar»-eierne trengte for å få fart på norgeshistoriens største tv-såpesatsing. Maurstad tok utfordringen, ga serien en pangstart - og rekordinntekter.

- Ja, jeg ble brukt som et kunstnerisk alibi for «Hotel Cæsar». Jeg spilte rottefangerens rolle. Etter et år var vi oppe i 600000- 700000 seere. Da var min rolle gjort. Slik det også ble bestemt fra starten av. Som teatersjef har jeg selv brukt kjente folk: Kolstader, Lillebil Ibsener, Ullmanner og mange andre for å trekke publikum til teatret. Jeg ser ikke noe galt i det.

Tre årslønner

Men slett ikke alle vennene var like begeistret for at Maurstad takket ja til «Cæsar»-jobben.

Maurstad og en kamerat har en gjensidig avtale om å forhandle hverandres lønn.

- Han likte ikke at jeg skulle være med i «Cæsar». Han ville derfor ha «carte blanche» til å forhandle fram en meget høy lønn, selv om resultatet skulle bli at jeg ikke fikk jobben. Jeg svarte ja.

Resultatet ble tre årslønner for ett års jobb.

- Jeg fikk så godt betalt at jeg ikke kunne si nei, sier Toralv Maurstad, som likevel har måtte tåle kritikk fra andre skuespillerkolleger utenfor hotellserien.

Reddet serien

Maurstads erfaring ble mer enn en seermagnet.

- Kombinasjonen unge, ferske skuespillere, instruktører og tekstforfattere er sjelden vellykket. Ett av leddene må være bra, være proffe. Fordi alt skjer så fort, trengte serien erfarne skuespillere for å få det hele i havn. Jeg følte at jeg måtte fylle den rollen ganske ofte, at jeg måtte ta tak i flere scener for å redde mange av situasjonene.

- Et jævlig hardkjør, sier Maurstad om «Cæsar»-hverdagen.

- Unge skuespillere klager over lønna. Er de bortskjemte og utakknemlige?

- Jeg kan forstå at de klager, men ikke at de går til avisene. Tatt i betraktning at de forsaker alt annet privatliv, er det dårlig betalt.

Ny berømmelse

- De må slite hardt, og arbeidsmiljøloven brytes jevnt og trutt for å få det hele til å gå i hop. Det er all right å bryte reglene, men da må de få betalt for det, sier Maurstad, som mener at tv-såpene åpner for nye jobbmuligheter for unge skuespillere, manusforfattere og instruktører. Et helt miljø utvides, ifølge Maurstad, som ikke legger skjul på at rollen som Georg har gitt ham høyere markedsverdi.

- Det er det ingen tvil om. Og det legger jeg heller ikke skjul på. Den har gitt meg muligheten til å nå et nytt publikum. Og det er jo litt moro å bli stoppet av to hele ungdomsskoleklasser på Gardermoen, som alle vil ha autograf på luer, armer, sekker osv. De synes at Georg er alle tiders.

I Roma ble jeg omfavnet av en jentegjeng fra Steinkjer-traktene. Alle elsket Georg. I ærlighetens navn er det litt morsomt å knapt kunne kunne gå i fred noe sted. Klart det er moro, innerst inne!

Såpeeventyr

- Såpe eller teater, hva er viktigst for deg?

- Som pensjonist er glad over å få prøve på alle tingene. Jeg vil ikke sette dem opp mot hverandre. Jeg vil heller svare på en annen måte: Det er ikke noe galt med såper. Er det godt nok laget, får det en egenverdi. Dogmefilmene og «Seinfeld» er også såper. Det er fortsettelse av folkekomediene. Tancred Ibsen og min far Alfred Maurstad laget egentlig forløperne til såpeseriene. Også «Bør Børson», «Gjest Baardsen» og «Tørres Snørtevold» var dét, fortsetter Maurstad, som har mange jern i ilden etter «Cæsar»-avgangen.

Han er Nils Bohr i stykket «København» på Nationaltheatret, instruerer «Kristi Oppstandelse» i Voss kyrke, instruerer Monna Tandbergs «Vaginamonologer» og skal spille Celius i Nils Kjærs «Det lykkelig valg» - på Stortinget!

Vil tilbake?

- Må du jobbe så mye, du som er pensjonist?

- Jeg hadde egentlig tenkt å ta det med ro. Men jeg klarte ikke å si nei til Bohr- eller Celius-rollen. Men til neste år skal jeg ta det mer med ro.

- Kommer du tilbake til «Hotel Cæsar»?

- Det har de ikke råd til. Men hvis de absolutt ville ha meg, og tar seg råd til det, så ville jeg selv bestemme karakteren på den jeg skulle spille, smiler 73-åringen.

- Da blir det ikke som broren «Hugo», som det er blitt foreslått. Georg har nemlig skjermet genmaterialet sitt, slik at han kan bli klonet. Dermed kan han gjenoppstå som Georg. Så slipper jeg å lære meg en ny rolle. Det verste er at jeg tror publikum ville akseptert det! I hvert fall min beundrerskare, for de er mellom åtte og 12 år gamle, ler Toralv Maurstad.

odd.roar.lange@dagbladet.no

«Jeg ble brukt som et kunstnerisk alibi for «Hotel Cæsar».

OM RÅKJØRET: - Vi jobbet fra 07.00 til 17.00. Deretter var det hjem, lage middag og hive seg over neste dags filming. En søndag tok jeg manus med på skogstur. Der traff jeg tilfeldig en annen «Cæsar»-skuespiller som brukte fridagen til det samme, det var kona. (Beate Eriksen red.anm.)