For en bygdis

ÅRLAND, HORDALAND(Dagbladet): Bygdekinoene er femti år i år. I fjor hadde bare tolv norgespremierer. Kinomaskinist Eli Aasheim (52)kjører 4500 mil i året for at bygdekinoen skal nå ut til folket.

- Om det kjem berre ein og vil sjå film, så kjører eg film, eg. Kinomaskinist Eli Aasheim (52) legger seg på hjul, setter på kassettspilleren. Synger og gauler i bygdekinobilen, som alltid. Noe må man jo ta seg til når man humper av gårde aleine - fem dager i uka.

- Publikum er de eneste vi har, ellers er vi aleine.
Fem- seks dager i uka på veien. Eli myser over rattet. Slipper å ligge over på samfunnshuset i kveld, slipper ferje i dag.

- Det hender jeg ligger der på et eller annet samfunnshus etter forestilling, av og til hører jeg noen ta i dører, men det er ingen der når jeg ser etter.

- Blir du redd?

- Usj, jeg slapper av med et glass rødvin eller to før jeg sovner. Kan ikkje vera mørkeredd i denne jobben, veit du.

Hun er Norges eneste kvinnelige ambulerende kinomaskinist. 45000 kilometer i året, huhei, som det går. En liten løvemaskot nikker oppmuntrende til henne i svingene fra dashbordet.

- Hver gang jeg er litt trist, ser jeg på ham - da må jeg le.

Hun myser på veien og kjefter:

- Hold farten oppe!

Bånn gass. Bygdekinoen skal fram. Svingete veier, bakke opp, bakke ned, og der - glimring i en fjord. Hun er snart framme. I Nordbygda samfunnshus, ved riksveien mellom Bergen og Hardanger, skal de få se grøsseren «Den sjette sansen» og tegnefilmen «Gutten og jernkjempen» i kveld. Eli skal løfte 250 kilo utstyr inn og ut.

- Ja, det e' jo bygdene, veit du, smiler hun.
- Eg e' jo ei landsjente. Og så har eg vel litt sånn tater i årene.

Hun kunne ikke tenke seg en annen jobb - og hva skulle ungdommene i Bygde-Norge ta seg til uten Eli og co?

Bygdas hjerte

- Uten kinoen dør bygdene ut. Kinoen betyr alt for ungene. De trenger ikke dra til byen. Brødposer med hjemmepoppet popkorn. Smågodt fra bensinstasjonen, dryss av jenteparfyme. Krypende eim av øldrikking i smug på fredagskveldene. «Mitt publikum,» sier Eli, «mitt publikum er temmelig lei video og TV.»

Det blafrer i et skilt: norsk mat, raspeballer. Siden bank, post og butikk - Eli stopper.

- Stamkafeen min, eg får prosenter.
Og der er samfunnshuset.

- Skeivt og jævlig, sier Eli.

Kjøkkenstol og skeive lerret

Moderne arkitektur. Ungdomslaget i Nordbygda tar imot. Hun løfter en slitt amerikakoffert.

- Lerretet - teppekofferten. Nei, nei, nei - det der gjør dåkke' kvar einaste gong, får dåkke' ikkje til teppet i dag? Det heng' skeivt.

Hun skjuler seg bak et plastforheng med to utskårne ruter - maskinistrommet. Hun har fått det til, nå. Ungene tyter inn, stapper rosa-hvitt sukkertøy i munnen og glaner. På fremste rad sitter en far.

- Eg går ikkje glipp av ein einaste tegnefilm, kjem alltid hit når bygdekinoen kjem.

- Ja, hvisker Eli, - hva synes du om bildekvaliteten - den er ikkje så verst?

Hun har stilt og justert, det sies hun er en av de beste. I salen som tar 300, sitter 14 stykker og gisper over «Jernkjempen».

- Mykje action, det liker vi, sier to smågutter, som kjekt viste fingeren til de andre før forestilling.

Sofa til ni'ern

Til 20-forestillingen anstiger en sofa salen.

- Plastsetene er så vonde å sitte på, forklarer gutta, og rigger seg til i sofaen med halvannen liter cola.

Det lukter tyggis og fjortisjenter i Nordbygda samfunnshus. «Den sjette sansen» får dem til å hyle, krype godt oppå skulderen til nabogutten - og hviske-tiske.

- Er hun død?

- Mamma! Skummelt!

Så er kinoen over. Klokka er blitt ti. Mørket kryper rundt og trenger inn til margen der skrekken just satt i.

- Eg skal ligge med mammo mi i natt, sier Hedda og puster ut.

Det står tre jenter og to gutter ved riksveien.

- Hva gjør dere egentlig her ellers?

- Det er så kjedelig her. Der i låven er Shanty, diskoteket vårt, og der er puben, men der slipper vi ikke inn.

Fjortiser

En høylytt rap bryter natta. Halvannenliterscolaen fra sofaen.- Den var jo så jævla dyr, måtte jo drikke den opp, sier rapegutten.

Så kommer bilen med mamma bak rattet, jentene forsvinner, guttene suser hjemover på mopeden, med fire plussgrader i ansiktet.

- Eg klarte jobben min bra i dag, hm? sier Eli fornøyd.
Også hun humper hjemover - i mørket.

Fakta om Bygdekinoen

SNURRER FILM: Hver dag lemper Eva 250 kilo utstyr på plass før forestillingen kan begynne. Bak et plastforheng er maskinistrommet.
UTSTYRET I ORDEN: Eli har med seg alt hun trenger i veska for å kjøre kino for kvelden.
TUT OG KJØR: 5-6 dager i uka kjører Eli land og strand rundt med sin mobile kino i baksetet.
ROMANTIKK PÅ PLASTSETE: Det er populært å date bygda når kinoen kommer. Her er en visning i Nordbygda i Hordaland.