Barnelitteraturen pusher ofte grenser og unnviker ikke tunge temaer. Her på berget har vi familien Dahle/Nyhus som klokt utforsker tabubelagte emner, eller bare lite omskrevne temaer, som Svein Nyhus’ nye, bildeskjønne «Steder å tisse». Vanskeligstilte, engstelige eller introverte barn har etter hvert fått flere bøker om seg selv. Alle er ikke Pippi og Emil.

Men det finnes huller. Flere bildebøker om barn som skiller seg fra majoriteten; enten de er tykke, supersmarte, eller har en funksjonsnedsettelse, hadde vært fint. Alle barn fortjener bøker som speiler dem selv - på en mangfoldig måte. Den ferske bildeboka «Jeg er brun» fyller et slikt hull. Boka har ikke et eneste blekansikt og er et jublende motstykke til den tradisjonelt blendahvite barnelitteraturen.

Nyanser av brunt

Indiske Ashok Banker har skrevet en rekke bøker, men «Jeg er brun» er hans debut som bildebokforfatter. Og for en debut! Den er noe av det mest livsbejaende jeg har lest på lenge, riktignok i vesentlig grad takket være illustratør Sandhya Prabhat.

Mangfoldighet er temaet i boka, der vi følger ei lita jente med fletter som står rett ut, og vennene hennes. De er alle brune, men høyst forskjellige – i hudtone, hvor de kommer fra, hva slags språk de snakker, hva de spiser, hva de liker og hvor de ber. Barna undersøker ting å være og å bli - skuespiller, statsminister, elektriker. Én studerer bakterier, en annen loser skip. En snakker norsk, en annen telugu. En jente går i dress, en annen i Salwar og Kamiz.