Anmeldelse: «Jeg er brun»

For en debut!

Du skal være temmelig hardhjertet for ikke å bli sjarmert i senk av denne energibomba av en bildebok, som handler om å være brun i huden.

Å VÆRE BRUN: Ashok Banker og Sandhya Prabhat har laget et jublende motstykke til den tradisjonelt blendahvite barnelitteraturen. Illustrasjon fra boka
Å VÆRE BRUN: Ashok Banker og Sandhya Prabhat har laget et jublende motstykke til den tradisjonelt blendahvite barnelitteraturen. Illustrasjon fra boka Vis mer
Publisert

«Jeg er brun»

Ashok Banker/ Sandhya Prabhat (ill.)

Bildebok

Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Ina Vassbotn Steinman
Utgivelsesår: 2021

«Jublende, livsglad bildebok om å være brun i huden.»
Se alle anmeldelser

Barnelitteraturen pusher ofte grenser og unnviker ikke tunge temaer. Her på berget har vi familien Dahle/Nyhus som klokt utforsker tabubelagte emner, eller bare lite omskrevne temaer, som Svein Nyhus’ nye, bildeskjønne «Steder å tisse». Vanskeligstilte, engstelige eller introverte barn har etter hvert fått flere bøker om seg selv. Alle er ikke Pippi og Emil.

Men det finnes huller. Flere bildebøker om barn som skiller seg fra majoriteten; enten de er tykke, supersmarte, eller har en funksjonsnedsettelse, hadde vært fint. Alle barn fortjener bøker som speiler dem selv - på en mangfoldig måte. Den ferske bildeboka «Jeg er brun» fyller et slikt hull. Boka har ikke et eneste blekansikt og er et jublende motstykke til den tradisjonelt blendahvite barnelitteraturen.

Nyanser av brunt

Indiske Ashok Banker har skrevet en rekke bøker, men «Jeg er brun» er hans debut som bildebokforfatter. Og for en debut! Den er noe av det mest livsbejaende jeg har lest på lenge, riktignok i vesentlig grad takket være illustratør Sandhya Prabhat.

Mangfoldighet er temaet i boka, der vi følger ei lita jente med fletter som står rett ut, og vennene hennes. De er alle brune, men høyst forskjellige – i hudtone, hvor de kommer fra, hva slags språk de snakker, hva de spiser, hva de liker og hvor de ber. Barna undersøker ting å være og å bli - skuespiller, statsminister, elektriker. Én studerer bakterier, en annen loser skip. En snakker norsk, en annen telugu. En jente går i dress, en annen i Salwar og Kamiz.

Prabhat tegner barna i full vigør, i farta. Vi ser dem opp ned, bakfra, ovenfra, idet de er på vei opp en mur, ut i vannet, mens de maler (på veggen…), forsker, leker, klemmer. Grunnpaletten holdes i jordfarger - i nyanser av brunt – brutt opp med klar blå, oransje, rød, og med mange innslag av blomster, blader, ruter, prikker. Illustrasjonene er oppløftende.

Nødvendig

Det er også Bankers knappe, korthogde tekst, som innledes av «Jeg er brun. Jeg er vakker. Jeg er perfekt». Det er en begynnelse verdt å stoppe litt ved.

Hvis vi eksperimenter med å erstatte «brun» med «hvit» ser vi hvorfor boka er viktig. Det er som å få en vond historie i fleisen. Ikke den forgangne historien, men den som skjer i dag.

I USA, i India - der barn fremdeles har bedre utsikter hvis bruntonen er av det lysere slaget, i Norge. Med denne boka skaper Ashok og Prabhat et univers som heier fram toleranse, pimper selvkjærligheten, håpet og stoltheten over egen hudfarge: «Jeg er brun. Jeg er fantastisk. Jeg er deg.»

Jubelbok

Boka er god lesning av flere grunner. Den kaster begrensende stereotypier over bord. Den fungerer også utmerket som språk- og kulturopplæring. Her er flust av begreper som motiverer til samtale: Hva er en «guru», «forsker», «lehenga» eller «biryani»? Og hvor snakker man «marathi»?

Både voksne formidlere og barna kan lære (og kanskje avlære) noe av denne boka. Og de aller minste kan peke på de utallige tingene som er spredd utover sidene. «Jeg er brun» er ikke konfronterende eller sår, men samlende. En energibombe av en bildebok som feirer forskjellighet og aksept i enkle, fine ordelag:

«Jeg er kjærlighet. Jeg er vennskap. Jeg er glede».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer